Det skjer for tida en endring i verdensopinionen. Jubelropene etter Saddams fall er stilnet, og seiersrusen er erstattet av en dundrende politisk hodepine dagen derpå for George W. Bush og Tony Blair.

Krigen, som på langt nær er ferdig, ble muligens mindre blodig enn mange av krigsmotstanderne hadde forestilt seg. Likevel blir det stadig klarere at krigsmotstanderne fikk rett på det mest avgjørende punktet: Irak var aldri noen trussel mot verdensfreden!

De siste ukene har det krigsmotstanderne hele tida har sagt blitt bekrefta: Bush og Blair sto rett og slett og løy oss opp i trynet da de presenterte såkalte bevis for at Irak var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen. Blant annet har det vist seg at det Powell presenterte for FNs sikkerhetsråd som et mobilt laboratorium for produksjon av kjemiske våpen, rett og slett var en irakisk brannbil.

I Storbritannia ble det nylig kjent at Blair pyntet på temmelig tynt bevismateriale mot Saddam Hussein for å gjøre det mer sexy. 4. juni vedtok derfor det britiske parlamentet til Blairs store frustrasjon å opprette en uavhengig kommisjon for å granske foranledninga til Irak-krigen.

Det er ikke blitt lettere for Blair å overbevise sin kritiske hjemlige opinion om at krig var nødvendig etter de siste dagenes uttalelser fra Hans Blix, den avtroppende lederen av FNs våpeninspektører. I et intervju med BBC 6. juni sier Blix at han er sjokkert over den slette kvaliteten på britiske og amerikanske etterretningsrapporter om masseødeleggelsesvåpen i Irak, og at informasjonen fra disse aldri ledet inspektørene til interessante funn. Han viser ifølge NTB til at inspektørene bare gjorde tre mindre funn, og at ingen av disse inneholdt spor av masseødeleggelsesvåpen av den typen som var britenes og amerikanernes påskudd for å gå til krig.

Følgende blir derfor stadig mer åpenbart: USA og Storbritannia gikk til krig mot Irak av helt andre årsaker enn av omsorg for verdensfreden.

Les mer om problemene til Bush og Blair i Klassekampen