av Brage Aronsen

Et privatiseringskåt Storting med økonomisk strupetak på kommunene gjør det vanskelig for politikerne å gjennomføre valgløftene sine, sjøl om viljen hadde vært der. Den økonomiske utviklinga i Norge betinger at man må kutte i offentlige tjenester og som vanlig er det ungdom som rammes først.

Tønsberg og omegn har i løpet av kort tid blitt et skrekkeksempel på hvordan det økonomiske strupetaket på kommunene rammer folk flest. Skattelette for de rike og høyrekommunenes uansvarlige gambling med skattepenger gir kommunene svært stramme budsjetter, og politikerne tvinges til å bryte egne løfter. Lokalpolitikerne har ingen strategi for å hamle opp med uføret.

Ungdom har behov for aktivitet utenom jobb og skole. Det offentlige må ta ansvar for å fremme et verdig tilbud. Ungdomshus og fritidsklubber har vist seg å være et av de best fungerende forebyggende tiltak for ungdom, og nedleggelser vil føre oss årtier tilbake i tid. Ungdom har behov for et sted å være, et positivt og kreativt miljø i trygge omgivelser. Inkluderende og åpne ungdomsklubber er en kjemperessurs og kan ofte hjelpe ungdom med de mange problemene ungdomstida kan medføre.

Utviklinga går imidlertid strakt i feil retning. I Nøtterøy kommune har politikerne funnet det for godt å legge ned de to offentlige juniorklubbene. I Stokke kommune vil administrasjonen legge ned de tre fritidsklubbene i området. I Tønsberg er fritidsklubben på Eik lagt ut på anbud med den religiøse menigheten Betania som eneste foreløpige budgiver. Dette er steder med tradisjonelt belastede ungdomsmiljøer, og å legge ned det ene tilbudet som finnes, vil bety en økning av destruktive ungdomsmiljøer og på sikt en økning i ungdomskriminalitet. Dette vil samfunnet tape på!

Enkle regnestykker viser oss at kuttrammede kommuner der ungdomstilbud har forsvunnet, har hatt økning i rusmisbruk og andre sosiale problemer. Å drive klubber og ungdomshus vil i det lange løp være langt mer lønnsomt enn å måtte sende ungdom på institusjoner eller hamle opp med kriminalitet.

Det offentlige kan ikke legge sitt ansvar over på det private markeds skuldre. Man kan ikke forvente at kommersielle foretak kan forvalte ungdoms interesser på en god måte eller utvikle tilbud som alle kan ta del i. Heller ikke religiøse sekter kvalifiserer til å utfylle denne oppgaven på en god måte. Kommunen må sørge for ikke-kommersielle og verdinøytrale tilbud med rikelige ressurser og et anstendig budsjett. Ungdommen sjøl må få være med på å utforme tilbudene på egne premisser. At ungdom involveres i utviklingsprosessene, er den eneste formen for effektiv kvalitetssikring. Bare slik kan man komme opp med tilbud som favner bredt og er inkluderende.

Kravet om sjølstyrte ungdomshus er et krav foreldreutvalg, velforeninger, elevråd, barne- og ungdomsråd må gå sammen om. Vi må presse lokalpolitikerne til å ta ungdom på alvor, om nødvendig med underskuddsbudsjett i hånd!