av Mari Holm

10. - 14. september avholder Verdens handelsorganisasjon ministermøte i Cancun i Mexico. I Cancun deltar representanter fra norske myndigheter i forhandlinger hvor de med vitende vilje gir fra seg politisk makt til fordel for økt markedsliberalisering. Igjen frykter vi at verdens rike land overkjører de fattige, og at nye områder åpnes for frihandel. Men frihandel er ikke løsninga på fattigdomsproblemet!

Vi trenger demokratisk kontroll over offentlige velferdsgoder, som for eksempel utdanning, helse og vannforsyning. Norske myndigheter må ikke gi fra seg politiske styringsmuligheter over slike tjenester gjennom WTO. Rød Ungdom ønsker et samfunn der folket styrer økonomien, ikke omvendt!

Norges rolle i WTO er heller lite å være stolt av. I stedet for å støtte de fattige landene, vil vi ha nye temaer og områder opp til forhandling. Slik sikrer vi norsk næringsliv på bekostning av verdens fattige. Norge er en aggressiv forhandler i WTO. Vi har for eksempel krevd tilgang til telemarkedet i Bangladesh og utdanningsmarkedet i Sør-Afrika.

Om en bare ser pÃ¥ det formelle, kan WTO framstÃ¥ som en av de mest demokratiske internasjonale organisasjonene. Hvert land har en stemme, og avgjørelser skal tas gjennom konsensus – enighet. Alle land har dermed, formelt sett, vetorett. Det er ikke som i FN, der bare en hÃ¥ndfull av de mektigste landene kan legge ned veto. I WTO skal alle bli enige om avtalene. Alle er i utgangspunktet likestilt.

Virkeligheten i WTO er en ganske annen.

De sterkeste landene, ikke minst USA og EU, bruker rått og kynisk sin maktposisjon til å tvinge andre land til å godta det de ønsker. Det gjennomføres møter med bare et fåtall land tilstede. Det siste året har det vært gjennomført "mini-ministermøter" for å forberede møtet i Cancun. Der var bare rundt 25 land invitert. På avslutningen av WTOs forrige ministermøte i Doha i 2001, stengte like mange land seg inne det siste døgnet og laget ferdig slutterklæringen. Denne fikk de så presset gjennom. Andre land som ønsket å delta, fikk ikke en gang adgang til møterommet! Utviklingsland får gang på gang beskjed om at de vil få problemer med lån, får mindre støtte o.l. om de ikke godtar det de mektigste landene går inn for.

Vi trenger regler for internasjonal handel. Vi trenger regler som beskytter fattige land mot multinasjonale selskaper som spiller på u-landenes lave forhandlingskapasitet. Vi trenger regler som kan sikre at fattige land får mulighet til å bruke de samme virkemidlene for å beskytte sine markeder, som de rike landene i Vesten gjør.

Dagens WTO går dessverre i stikk motsatt retning. Dagens WTO har økt frihandel som mål, ikke nasjonalt og lokalt selvstyre over egne ressurser. Hadde Norge vært WTO-medlem da vi utformet kravene til utenlandsk oljeindustri sin virksomhet på norsk sokkel, ville vi fått store problemer. Det ville faktisk blitt umulig å følge den politikken som har vært sentral i byggingen av det norske velferdssamfunnet. Hvorfor skal ikke dagens fattige land få muligheten til å gjøre det samme?

RU krever innsyn i WTOs forhandlingsprosess, og krever at Norge trekker sine krav til markedsliberalisering overfor Sør-Afrika og Bangladesh.