Valgprognosene ga det sittende regjeringspartiet fra høyresida et knapt flertall i søndagens presidentvalg i El Salvador, men dersom opposisjonspartiet FMLN makter å ta igjen forspranget kan det være duket for et politisk jordskjelv i Sentralamerika.

For første gang siden høyrepartiet ARENA kom til makten i El Salvador på slutten av 1980-tallet, var det i år en reell mulighet for at det sosialistiske opposisjonspartiet FMLN og presidentkandidat Schafik Jorge Handal (73) kunne vinne valget.

Årets presidentvalg er det tredje som avholdes etter at borgerkrigen i El Salvador tok slutt for tolv år siden. I de to foregående presidentvalgene har resultatet i realiteten vært gitt på forhånd, mens årets valg har vært langt mer spennende enn ARENA og presidentkandidaten Antonio Saca (39) setter pris på.

Slik det ser ut i øyeblikket vil ingen av partiene få rent flertall, noe som i så fall vil sende de to største partiene til en ny valgomgang i begynnelsen av mai. Dersom det skjer håper Handal å plukke opp nok stemmer fra sentrumspartiet CDU-PDC til å bli El Salvadors neste president.

Et av ARENAs problemer er at partiet aldri har tatt noe skikkelig oppgjør med sine bånd til dødsskvadronene som tok livet av titusener av mennesker under borgerkrigen på 1980-tallet. FMLN beskyldes på sin side for å ville ?innføre et kommunistregime?, og for å ville lede landet til økonomisk bankerott ved å gjøre det vanskeligere for næringslivet og de to millioner salvadoranske fremmedarbeiderne som sender penger hjem fra utlandet, først og fremst USA.

Mens FMLN primært har sin maktbase blant intellektuelle og folk med lav inntekt, og ikke minst folk på landsbygda, kan ARENA og Antonio Saca, som selv driver en kommersiell radiostasjon, nyte full støtte fra både næringsliv og media.

? På søndag bør salvadoranerne stemme for familiene sine, arbeidet sitt, friheten og framtida. Stem for frihet, ikke for bedrag, skriver avisa El Diario de Hoy på lederplass dagen før valget.

Avisa advarer mot at El Salvador vil bli offer for de samme amerikanske restriksjonene som Cuba dersom FMLN vinner valget. I tillegg hevder avisa at FMLN har «bånd til voldelige, antiamerikanske organisasjoner i hele verden,» og det antydes også nær kontakt med alt fra geriljaen FARC i Colombia til baskiske ETA og terrornettverket Al Qaida.

Noe av det første Handal vil foreta seg dersom han blir president, er å tilbakekalle de 380 soldatene landet nå har stående under kommandoen til den internasjonale koalisjonen i Irak. Denne beskjeden vil i så fall komme kun en uke etter at Spanias nyvalgte statsminister Zapatero ga beskjed om at de vil trekke sine styrker ut av Irak.

Dette, kombinert med at Handal vil avskaffe dollaren som valuta og trekke El Salvador ut av den sentralamerikanske frihandelsavtalen CAFTA, gjør at Regjeringa i Washington følger nøye med på valget søndag. Selv om El Salvador er et lite land, vil USA nødig miste sin nærmeste allierte i Sentralamerika, og ikke minst deres støtte til okkupasjonen av Irak.

Handal har på sin side understreket at en FMLN-regjering vil tilstrebe å ha et normalisert forhold til USA. Dette er et viktig tema i valgkampen, ettersom mer enn en million salvadoranere oppholder seg både lovlig og ulovlig i USA, og sender omkring to milliarder dollar hjem årlig. Dette utgjør omkring 7% av BNP i El Salvador, som har 6,5 millioner innbyggere boende innenfor grensene.

Handal går ellers inn for å oppheve El Salvadors handelsblokkade mot Cuba, noe de i dag er det eneste latinamerikanske landet som gjennomfører. Det er også ventet at El Salvador vil øke sitt samarbeid med de venstreorienterte regjeringene i Venezuela og Brasil.

Schafik Handals fortid har vært et av de mest omdiskuterte temaene i valgkampen. Handal var en av FMLNs øverste kommandanter under borgerkrigen, og var en av nøkkelpersonene under fredsforhandlingene mot slutten av krigen. Av høyresida får Handal nærmest personlig skylda for å ha ?lagt landet i ruiner? med sin væpna motstandskamp.

FMLNs versjon av historia er ganske annerledes. Av de mer enn 75 000 menneskene som mistet livet i borgerkrigen, var et stort flertall FMLN-sympatisører. En rekke av disse ble offer for Regjeringas dødsskvadroner, som uoffisielt ble støttet av Reagans USA, og som altså har klare bånd til dagens ARENA.

Sporene fra borgerkrigen som herjet i El Salvador fra 1980 til 1992 sitter fortsatt dypt i det salvadoranske folket. I FMLN har alle mistet minst et familiemedlem i borgerkrigen. Dermed blir følelsene naturligvis sterke hos både tilhengerne til ARENA og FMLN når de driver valgkampanje mot de samme menneskene som de skjøt på bare tolv år tidligere.

Mandag kveld får vi vite om ARENA får fornyet tillit fra de 3,2 millioner stemmeberettige salvadoranerne, og får styre landet i fem år til, eller om FMLN når fram med sin appell om forandring. Men mest sannsynlig kommer altså det endelige slaget til å stå i neste valgomgang 2. mai.

Eivin Winsvold (tekst og foto)