Uttalelse fra Rød Ungdoms 24. landsmøte (2004)

Pensjonskommisjonens forslag er egentlig et forslag for å få folk til å jobbe lenger for mindre penger. Hvis forslaget blir vedtatt vil det være å gi opp en stor og viktig del av den norske velferdsstaten.

Pensjonskommisjonen forteller det norske folk at vi ikke har råd til folketrygden, og de legger fram et skrekkscenario for 2050. De fleste utregningene Pensjonskommisjonen legger vekt på, er imidlertid de som taler for deres forslag. Flere økonomer har den siste tiden derfor kritisert kommisjonens prioritering av bakgrunnstall.

Pensjonskommisjonen sitt forslag innebærer en dramatisk forandring av velferdstaten. Det skal ikke lenger være vi som sparer opp til vår pensjon. Det skal være jeg som sparer opp til min egen pensjon. Forandringen kommer til uttrykk når kommisjonen påstår at det må være mer samsvar mellom innbetaling og utbetaling av pensjon, enn det er i dagens modell. Dette betyr mer til de rike, mindre til de fattige.

Når Pensjonskommisjonen vil fondere pensjonskassa betyr det at pensjonene våre blir langt mer påvirket av opp- og nedturene på Børsen. Dette innebærer at finansieringen av pensjonene blir langt mer usikker. Det betyr også at våre pensjoner investeres i utbytting av folk i 3. verden. Dette vil gjøre den norske arbeiderklassen til arbeiderklassens fiende internasjonalt. Finanskapitalen gnir seg i hendene i håp om at denne reformen blir gjennomført - de vil få store pengesummer mellom hendene når bedrifter og personer søker å kompensere svekkelsene i Folketrygden, på aksjemarkedet.

Vi kan klare oss uten denne reformen. Den nåværende norske befolkninga kommer til å skape enorme verdier. I 2050 vil vi ha økt vår realdisbonible inntekt med 100% uten skatteøkning. Hvis vi innfører en skatteøkning slik at skatten øker med 10% til sammen fram mot 2050, har vi fortsatt økt vår realinntekt med 70%. Med disse pengene vil Folketrygden være sikret.

Pensjonskommisjonen vil ha oss alle til å jobbe lenger for å betale pensjonskostnadene. Den virkelige utfordringa er ikke at folk jobber for lite. Den virkelige utfordringa er å sikre alle en jobb, slik at alle kan bidra til felleskassa. Ungdom taper på forslaget

Vi som er ungdom i dag vil oppleve konsekvensene av dette forslaget. Vi kommer til å være den første generasjonen som må planlegge arbeidslivet vårt i ut i fra de kravene som blir stilt for å få en pensjon å leve av. Pensjonskomisjonens forslag innebære at man må jobbe lenger. Dette betyr også at du ikke kan finne på "tull" - som å reise rundt jorda et år, eller drive med frivillig organisasjonsarbeid. Dette skyldes at alle årene i arbeid teller - og et år med organisasjonsarbeid eller på reise, vil bety et år mindre med pensjonspoeng. Dette gjelder ikke bare unge folk som finner på "tull", men også studenter - spesielt de med lange studier og lav lønn.

Kvinner taper på forslaget

Konsekvensene for kvinnene er store. Kvinner lever lenger enn menn, og de lever i større grad alene. 60% av befolkningen over 70 år i dag er kvinner. Av de over 80 år er 2/3 kvinner. Det er tre ganger så mange kvinner som menn over 70 år som lever alene, og som derfor bare har egen pensjon å leve av. Rundt halvparten av kvinnene er minstepensjonister, og kvinnene har i mindre grad enn menn annen pensjon/inntekt/formue å falle tilbake på. Dagens pensjonssystem bygger allerede på menns livsløp. Forskjellen mellom kvinner og menns pensjoner har bare økt. Med Pensjonskommisjonens forslag vil de øke ytterligere.

Prinsippet om proporsjonalitet mellom inntekt og pensjon fører til at de som går av tidlig, skal straffes. Fem år ekstra som pensjonist må betales med over 30 000 kroner i lavere pensjon årlig for en middels inntekt. Det skal være opp til den enkelte å bestemme om pensjonsformuen skal fordeles over få eller mange år; går du av tidlig, blir det mindre per år. De som tjener minst får ikke lov til å gå av tidligere med pensjon i det hele tatt. De har ikke tjent opp nok før de har en inntekt som tilsvarer 258 000 kr per år, i 40 år. Dersom de har færre år, må de ha tjent mer, uansett hvor utslitte de er. Aftenposten har regnet ut at dette gjelder over 900 000 arbeidstakere, 590 000 av dem kvinner.

Arbeidere taper på forslaget

Pensjonskommisjonens forslag er et angrep på arbeidsfolk i Norge. De ønsker at vi skal jobbe lenger for mindre pensjon, mens de som tjener mest vil få mer. Maksimalt vil 22% få en høyere alderspensjon - det er de som tjener mer enn 375 000 kr. 49% vil få mindre pensjon - det er de som tjener mellom 163 900 og 357 000 kr. Dette vil føre til større klasseforskjeller mellom pensjonistene i Norge. 10% vil betale mindre inn til pensjonskassa. Det er de med inntekt over 455 000 kr. I dag betaler alle 7,8% av all inntekt, uansett. Store deler av arbeiderklassen har tunge fysiske yrker. Dette vil minske de fysiske mulighetene til å ha et så langt som mulig arbeidsliv. Disse gruppene vil få langt større problemer enn de har i dag, til å komme seg over minstepensjon.

Forsvar besteårsregelen

Fjerning av besteårsregelen er et av kommisjonens forslag. Besteårsregelen er at man tjener opp til pensjon i 40 år for å få full pensjon. Av disse 40 årene er det de tjue beste årene som vil bestemme hvor mye man vil få i pensjon. Besteårsregelen har sikret at både menn og kvinner får høyere pensjon, 90% av mennene og 45% av kvinnene har tjent på den - det vil si alle som ligger over minstepensjon. Selv om det først og fremst er menn som har tjent på regelen, så er regelen også viktig for kvinner. 44% av kvinner jobber i dag deltid. For disse er det viktige med regelen at pensjonen blir regnet ut av de for eksempel tjue årene med heltid.

Dette er et prinsipielt spørsmål. Så lenge det er samfunnsmessige årsaker til at kvinner jobber deltid, kan det ikke gjøres til et individuelt ansvar at hver enkelt betaler med lavere pensjon.

Argumentet til Pensjonskommisjonen er at de jevne sliterne, både blant kvinner og menn, vil tjene på at besteårsregelen fjernes. Dette er ikke tilfelle. Også de som i utgangspunktet jobber heltid vil være utsatt for svingninger i inntekt. Det kan dreie som om hel eller delvis arbeidsledighet, langvarig sykdom og uførhet, attføring, lang studietid og videreutdanning, eller simpelthen at livet ikke går på skinner. Arbeidere i tunge, manuelle yrker får yrkesskader og mange må trappe ned lenge før ordinær pensjonsalder. Når hvert år skal telle, vil alle år du ikke orker lede til tap av pensjon. Igjen er hovedprinsippet her at all risiko i livet gjøres til et individuelt ansvar - samtidig som arbeidslivet blir hardere og støter ut flere. Pensjonskommisjonen sikrer at de som gjør det bra, får høyere pensjon, slik at fjerning av besteårsregelen utelukkende rammer vanlige inntekter. Det er nettopp her det spares inn.

AFP

Avtalefestet pensjon er en avtale mellom fagbeveglsen, næringslivet og staten. Denne avtalen muligjør at man kan pensjoneres før 67 år. Begrunnelsen for avtalen var blant annet at gjennom flere førtidspensjonerte ville man få flere jobber, som unge arbeidere kunne få. Det var en slags solidaritetsavtale mellom gamle og unge. Hvis man fjerner AFP vil mange bli nødt til å stå lengre i jobb. Dette vil føre til at det tar lengre tid før arbeidsplasser blir ledige - noe som vil ramme ungdom som prøver å komme inn på et hardt arbeidsmarked, med lite erfaring. Samtidig vil det også ramme alle de grupper av arbeidere som har et hardt arbeidsliv, og som burde fått muligheten til å gå av tidlig.

Kapitalismen og sosialismen

Pensjonsrettighetene angripes over hele den industrialiserte verden. Dette har sammenheng med at kapitalismen får større og større problemer. Den synkende økonomiske veksten internasjonalt er et tegn at vi går mot en kollaps i det kapitalistiske systemet. Kapitalen prøver ikke å løse kapitalismens grunnleggende problemer, men angriper arbeidernes lønn og arbeidsvilkår med håp om å utsette problemet. Dette fører bare til at problemene i samfunnet skjerpes og kapitalismen står enda svakere.

Under et sosialistisk folkestyre vil man kunne planlegge økonomien etter flertallets behov. Dette ville gitt et samfunn med en langt mer stabil økonomisk utvikling. Sosialismen vil også muliggjort bruk av arbeidskraften på en mer fornuftig måte. Man kunne fjerne arbeidsløsheten med enkle midler, samtidig som man tilpasset arbeidslivet mer den enkeltes behov og muligheter.

Under sosialismen blir det mulig å planlegge forholdet mellom vekst, investering og forbruk ut i fra flertallets behov. Dette ville gitt oss muligheten til langsiktig planlegging for hvordan vi skal møte økte pensjonskostnader - det stikk motsatte av gambling med felleskassas ressurser på verdens børser.