Regjeringen trengte en makeover. Når arbeidsledigheten stiger, norske soldater er i Irak uten folkets støtte og helseministeren blir avslørt som homohater kan det virke fristende å forandre litt på lagopstillingen. Men er regjeringen ute av hengemyra med to nye statsråder og Dagfinn Høybråten som ny superminister?

Dessverre Kjell Magne, problemet ligger nok dypere enn som så. Når det ikke er verktøy i verktøykassa hjelper det lite hvem snekkeren er, og når det ikke finnes vilje til løsninger hjelper det lite hvilken solbrun statsråd som fronter elendigheten. Børge Brende (H) og Dagfinn Høybråten (KrF) har begge fått mer ansvar i den nye regjeringsoppstillingen. Når Brende blir næringsminister er det fordi han er flink til å virke hyggelig når virkeligheten ikke er så hyggelig. Som miljøvernminister har Børge skreket mye og kledd seg i islender uten at det har betydd noe i praksis. Som næringsminister bør han ikle seg arbeidsklær og skrike enda mye høyere. Du må nemlig være ganske høylytt for å innbille folk at regjeringen har løsninga på arbeidsledigheten.

Dagfinn Høybråten blir superminister, sjef for sosial- og arbeidsdepartementet. Ikke fordi han er flink, men tvert imot fordi han er det motsatte. KrF-lederen har gjort en dårlig jobb som helseminister og har fått stempel som mørkemann på grunn av sitt syn p homofile. Nå håper Bondevik at makeoveren i regjeringen skal gi Høybråten er nytt og fresht image, og at han skal gå fra mørkemennenes skygger og inn i blitzlyset. Men den nye kosten kommer ikke til å feie ut fattigdomsproblemet. Ikke fordi han ikke er fresh eller hipp nok, men fordi politikken hans ikke holder mål.

Det kan være fristende å forandre på lagoppstillingen når laget ditt er i ferd med å ryke ut. Dessverre fungerer ikke virkeligheten så lett som EM eller Molde fotballklubb Kjell Magne. I politikken er dritten nemlig dritt uansett hvem som spyr den ut.