Et norsk og et japansk firma avtalte at de skulle ha en Ärlig konkurranse i roing. Hvert lag skulle ha Ätte personer i bÄten. Begge mannskapa trente lenge, og da konkurransedagen endelig var der, var begge laga i absolutt toppform. Japanerne vant med en kilometer.

Etter nederlaget var moralen helt pĂ„ bĂ„nn hos det norske firmaet, men den visjonĂŠre ledelsen viste ansvar og satte seg ett mĂ„l – neste Ă„r skulle man vinne! For Ă„ se hvordan man skulle nĂ„ mĂ„let, og for Ă„ kartlegge hvor problema lĂ„, blei det nedsatt ei utredningsgruppe. Utredningsgruppa fant etter nĂžye arbeid og mange undersĂžkelser ut at japanerne hadde sju personer til Ă„ ro, og Ă©n til Ă„ styre. Nordmenna hadde derimot brukt sju til Ă„ styre, og Ă©n til og ro. I denne krisesituasjonen viste ledelsen betydelig handlekraft, og hyrte straks inn et rĂ„dgivningsfirma som blei satt til Ă„ vurdere strukturen i det norske laget.

Etter flere mĂ„neders arbeid og undersĂžkelser la ei ekspertgruppe fram sitt forslag til ny struktur og lagoppstilling. I korthet gikk denne ut pĂ„ fĂžlgende endringer: - Man skulle ha fire styrmenn, - to overstyrmenn, - en styreleder og - en roer. Et viktig poeng med effektiviseringa var at roeren skulle fĂ„ stĂžrre arbeidsomrĂ„de (les: lengre Ă„rer) og mer ansvar. Året etter vant japanerne med to kilometer.

Det norske firmaet ga roeren sparken pÄ bakgrunn av de dÄrlige resultatene, og ledelsen beslutta Ä utvikle en ny bÄt. RÄdgivningsfirmaet ble rost for sitt omfattende arbeid, og ledelsen ble belÞnnet med bonus for et godt prosjekt.

Jon TĂžnnesen, leder av TĂžnsberg RĂžd Ungdom