Uttalelse fra Rød Ungdoms landsstyre 14.-16. oktober 2005

Regjeringserklæringen til Arbeiderpartiet, Sp og Sv gir utsikter til en bedre energipolitikk enn den Bondevik-regjeringa førte, men er på langt nær god nok når det kommer til gasskraftverk. Regjeringen går inn for bygging av såkalt CO2-frie på gasskraftverk, men rensing skal ikke gjelde fra første dag på gasskraftverket på Kårstø.

Klimaendringene er det største miljøproblemet verden står overfor. Klimapolitikk er i bunn og grunn et spørsmål om solidaritet. Millioner av menneskeliv er i fare på grunn av klimaendringer. De som rammes hardest er verdens fattige som ikke har vært med på å forurense og skape problemet.

Forurensende gasskraftverk vil gjøre det svært vanskelig for Norge å nå forpliktelsene i Kyoto-avtalen om å stabilisere CO2-utslippene på 1990-nivå innen år 2008-2012. Det er pinlig hvis Norge som et av verdens rikeste land ikke klarer å følge opp en internasjonal miljøavtale.

Forurensende gasskraftverk vil øke utslippene av CO2. Kårstø-kraftverket, som er under bygging i Rogaland, får likevel lov å starte opp driften ett til to år før rensingen er klar. At en rødgrønn regjering vil slippe ut to millioner tonn unødvendig forurensing ved å ikke kreve rensing fra første dag, er uforståelig.

Rød Ungdom går mot bygging av alle gasskraftverk. Vi mener gasskraftverk er en miljøfiendtlig måte å bruke gassressursene våre på, og at Norge ikke har energiproblemer i dag som må løses gjennom bygging av gasskraftverk.

Bygging av norske gasskraftverk er heller ikke fornuftig miljøpolitikk. Gasskraftverkene vil få lav virkningsgrad på grunn av lokaliseringen (det trengs store mengder kjølevannn). Selv om gasskraftverkene skulle bli CO2-frie, blir likevel virkningsgraden svært lav. Og bygging av gasskraftverk vil indirekte få en viktig, negativ miljøeffekt: De vil fortrenge utbredelsen av nye fornybare energikilder.

Den store utfordringen i norsk energipolitikk er å legge om til fornybare energiformer i stor stil. Norge har et realistisk potensiale for å realisere minst 45 TWh fornybar energi før 2015. Dette kan skje gjennom vannkraftopprusting, satsing på vindkraft, varmepumper, ENØK, bruk av spillvarme, bioenergi, solvarme og elnett-opprustning.

Energireserven er nok til å dekke forbruk, industrisatsing og til utfasing av gasskraftverk på plattformene i Nordsjøen. Norge har ikke mangel på strøm i dag, men politikere bestemmer nå om vi skal få det i framtiden.

Mens andre land i verden legger om energipolitikken sin til å bli mer miljøvennlig, vil Norge med bygging av gasskraftverk ta et skritt i feil retning. I dag foregår så å si all elektrisitetsproduksjon ved hjelp av vannkraft. Norge må fortsette å produsere elektrisitet uten klimaforurensning.

Gasskraftutbyggerne har argumentert med at norsk gasskraft skal begrense importen av kullkraft fra Danmark. Dette argumentet har lite for seg. I et normalår produserer Norge mer strøm enn det vi selv forbruker. I løpet av 20 år har vi vært nettoimportør av elektrisitet i to år. I 1996 produserte vi mindre strøm enn vi selv brukte på grunn av lite nedbør og sterk nedtapping av vannmagasinene.