Uttalelser fra LS - gass, USA, olje

Torsdag 13. oktober la Stoltenberg 2-regjeringa fram sin regjeringserklæring. I regjeringserklæringa finner vi hovedlinjene for den politikken Ap, Sp og SV vil føre de neste fire årene. Under Rød Ungdom landsstyremøte i helga vedtok vi tre eksterne uttalelser, som alle tar for seg regjeringserklæringa. Her kan du lese vårt syn på den nye regjeringas oljepolitikk, gasskraftpolitikk og utenrikspolitikk. Det vanker litt ros, men mest ris fra Rød Ungdoms side.
Sjekk ut uttalelsene i denne saken!
Et nei til oljeboring i Barentshavet er et ja til internasjonal solidaritet
Rød Ungdom går mot alle forslag om å åpne opp for oljeboring i Barentshavet. Barentshavet inneholder store fiskeressurser som utgjør livsgrunnlaget for tusenvis av mennesker langs kysten. Oljeutbygging i disse områdene er en trussel mot fiskerinæringen, og den mangfoldige og unike faunen. Skulle det verste skje i form av en ulykke eller større lekkasje, vil konsekvensene være mildt sagt dramatiske. Norge har per i dag ikke teknologien eller ressursene til å effektivt kunne redusere omfanget av en slik katastrofe.
Den prestisjefylte øvelsen "Barents Rescue", som ble gjennomført i Barentshavområdet i september, ble oppsummert som en gedigen fiasko. Målet med øvelsen var å teste beredskapen i tilfelle en utslippsulykke. Oppsummeringa pekte på manglende utstyr, dårlig kommunikasjon, dårlig opplæring, uklare kommandolinjer og omfattende mangler ved øvelsesopplegget. Leder i utvalget mot akuttforurensing, havnesjef i Nordkapp kommune Steinar Hansen, uttalte at resultatet ville vært katastrofalt om dette hadde skjedd i virkeligheten.
Rød Ungdom mener politikere ikke har rett til å gamble med naturen eller folks arbeidsplasser gjennom å åpne for boring i Barentshavet. Vi støtter opp om Natur og Ungdoms krav om petroleumsfrie soner i disse områdene. Det er dessverre ikke usannsynlig at en større ulykke kan skje: Boreriggen Eirik Raude har hatt hele 3 uhellsutslipp bare i vår. Utenom potensiell utslippsfare er det også viktig å se på andre miljøkonsekvenser av økt oljeutvinning. Tall fra Statens Forurensningstilsyn viser at oljeboring i Lofoten og Barentshavet kan øke Norges totale klimagassutslipp med hele 8 %.
Å si nei til oljeboring i Barentshavet er å si ja til solidaritet. Oljeutvinning fører til klimaendringer. FNs klimapanel har slått fast at 200 millioner mennesker vil bli drevet på flukt på grunn av klimaendringer innen 2100. Disse menneskene kommer ikke fra Norge, men fra de fattige landene i sør. Det er forkastelig at Norge skal utsette hardt rammede folkegrupper for ytterligere lidelser fordi vi vil spe på en allerede overfylt lommebok.
Oljeselskapene driver storstilt lobbyvirksomhet for å få åpnet nye områder for oljeutvinning. De lokker med arbeidsplasser og mer penger i statskassa. Rød Ungdom vil ikke sette arbeidsplasser og oljeutbygging opp mot hverandre, og nekter å la grådige oljeselskaper sette miljøet og fiskerinæringen på spill for å tjene seg enda rikere.
Orkanene og miljøkatastrofene som har rammet flere land den siste tida burde få selv de mest oljekåte politikere til å forstå at tukling med miljøet får konsekvenser! Norge har ansvar for å gå foran med et godt eksempel i miljøsaker. Et godt første skritt ville vært å holde Barentshavet fritt for oljeboring.
Ny utenrikspolitisk kurs?
Bondevik 2 er historie, og landet har fått en ny regjering. Nå skal det bli ny kurs; Utenriksdepartementet skal ikke lenger opptre som faksmaskin for Washington D.C, Norge skal heretter føre en selvstendig utenrikspolitikk.
Hva slår den nye sentrum/venstre-regjeringa fast i regjeringserklæringa? For det første skal Norge avslutte deltakelsen i den USA-ledete operasjonen "Enduring Freedom" i Afghanistan. Dette er en seier for fredsbevegelsen. Verre er det at den nye regjeringa samtidig legger opp til å øke den norske militære deltakelsen i Afghanistan.
Fra amerikansk side er det varslet at man ønsker å overlate hele ansvaret for Afghanistan til ISAF-styrkene under NATO-kommando. På den måten får USA frigitt flere tusen amerikanske soldater som kan settes inn i Irak. Den nye regjeringa gir altså inntrykk av at nå skal Norge trekke seg ut av den USA-ledete operasjonen i Afghanistan, og så skal vi ”bare” delta i den NATO-ledete operasjonen. I virkeligheten går den nye regjeringa inn som deltakere i et velregissert opplegg som frigjør tusener av amerikanske soldater til innsats i Irak.
For få uker siden så det ut som om Norge endelig skulle trekke seg helt ut av Irak. George W. Bush skulle ikke lenger ha et eneste påskudd til å hevde at Nobelpris-landet Norge er med i ”koalisjonen av villige”. I stedet har den nye regjeringa endt opp med en stusselig ikke-løsning. Ap, Sp og SV feiga ut når det kom til spørsmålet om norske offiserer avgitt til NATO. For øyeblikket handler dette om en eneste mann stasjonert i Irak! Regjeringa må ikke innlede perioden sin med utenrikspolitiske puddel-takter, offiseren må hentes hjem!
Rød Ungdom håper en ny regjering vil bety en ny politisk kurs. En ny regjering må levere – spesielt i utenrikspolitikken. I dag er Norge en støttespiller for USA-imperialismen, og vi stiller oss i første rekke i krigen mot verdens fattige. Regjeringserklæringa viser at fredsbevegelsen må styrke det politiske presset framover. Da kan vi innkassere større politiske seire i årene framover.
Nei til gasskraft!
Regjeringserklæringa fra Arbeiderpartiet, Sp og Sv gir utsikter til en bedre energipolitikk enn den Bondevik-regjeringa førte, men er på langt nær god nok når det kommer til gasskraftverk. Regjeringa vil bygge såkalte CO2-frie gasskraftverk, men har avvist rensing fra første dag på Kårstø-kraftverket.
Klimaendringene er det største miljøproblemet verden står overfor. Millioner av menneskeliv står i fare på grunn av klimaendringene. De som rammes hardest er verdens fattige, som ikke har skapt klimaproblemene. Klimapolitikk er derfor i bunn og grunn et spørsmål om solidaritet.
Forurensende gasskraftverk vil gjøre det svært vanskelig for Norge å nå forpliktelsene i Kyoto-avtalen om å stabilisere CO2-utslippene på 1990-nivå innen år 2008-2012. Det er pinlig hvis Norge som et av verdens rikeste land ikke klarer å følge opp denne internasjonale miljøavtalen.
Forurensende gasskraftverk øker utslippene av CO2. Kårstø-kraftverket får likevel lov å starte opp driften et til to år før rensinga er klar. At en rødgrønn regjering godtar to millioner tonn unødvendige utslipp av CO2, er skuffende.
Rød Ungdom går mot bygging av alle gasskraftverk. Gasskraftverk er en miljøfiendtlig måte å bruke gassressursene på, og Norge har ikke energiproblemer som må løses gjennom bygging av gasskraftverk.
Gasskraftverkene vil få lav virkningsgrad på grunn av lokaliseringa (det trengs store mengder kjølevann). Og selv om vi får CO2-frie gasskraftverk, blir virkningsgraden fortsatt svært lav. Bygging av gasskraftverk vil også indirekte få en negativ miljøeffekt: De vil fortrenge utbredelsen av nye fornybare energikilder.
Den store utfordringa i norsk energipolitikk er å legge om til fornybare energiformer i stor stil. Norge har et produksjonspotensiale på minst 45 TWh fornybar energi innen 2015. Dette kan realiseres gjennom vannkraftopprusting, satsing på vindkraft, varmepumper, ENØK, bruk av spillvarme, bioenergi, solvarme og elnett-opprustning.
Energireserven er nok til å dekke forbruk, industrisatsing og til utfasing av gasskraftverk på plattformene i Nordsjøen. Norge har ikke mangel på strøm i dag, men politikerne bestemmer nå om vi skal få det i framtiden.
Mens andre land i verden legger om energipolitikken sin i mer miljøvennlig retning, tar Norge et steg i gal retning gjennom bygging av gasskraftverk. I dag foregår så å si all elektrisitetsproduksjon i Norge ved hjelp av vannkraft. Vi må fortsette å produsere elektrisitet uten klimaforurensning.
Gasskraftutbyggerne påstår at norske gasskraftverk vil begrense importen av kullkraft fra Danmark. Dette argumentet har lite for seg. I et normalår produserer Norge mer strøm enn det vi selv forbruker. I løpet av 20 år har vi vært nettoimportør av elektrisitet i bare to av dem. I 1996 produserte vi mindre strøm enn vi selv brukte på grunn av lite nedbør og sterk nedtapping av vannmagasinene. Rød Ungdom mener gassen heller bør brukes til industrielle formål enn at vi bare brenner den opp for å produsere energi.




