Sjøl om ingen av de kjempende ungdommene i Clichy-sous-Bois kan skjønne hva jeg skriver, eller antakeligvis noen gang kommer til å se at denne teksten finnes, så vil jeg uttrykke min solidaritet.

Forstaden Clichy-sous-Bois er lik mange andre forsteder, det er et sted der man har plassert de som ikke passer inn i Paris-borgerskapets virkelighet. Det er arbeidere som skal sove, jobbe, også sove igjen. Det er immigranter som ikke passer inn i en hvit kristen verden. Det er ungdommer som ikke ser at denne verden gir dem noen muligheter.

Den franske klassestaten utøver mot folket av Clichy-sous-Bois den samme volden som arbeiderklassen og andre undertrykte har følt så altfor ofte før. Det var etter at to ungdommer hadde blitt jaget av politiet og gjemt seg i en transformatorboks som tok deres liv, at ungdommen i Clichy-sous-Bois sa at nå er det på tide å ta igjen. Det er på tide å vise at vi vil ikke mer. Det er på tide å svare på volden.

Her i Norge er det lenge sida vi spontant løp ut og sloss mot klassestaten. Men vi har gjort det før. Det kan hende det vil skje igjen. Men enn så lenge må jeg sende solidariske tanker til ungdommene i Clichy-sous-Bois.

Av Jokke, sentralstyremedlem i Rød Ungdom