Jeg våkna ganske kraftig da jeg så VG-forsida i dag tidlig: "Kastet ut av Norge. Hengte seg på cella i julen"
Det handler om asylsøkeren Boerhan. Han hadde flyktet til Norge fra Kina. Han fryktet døden hvis han returnerte. Likevel ble han kastet ut av landet vårt. 1. juledag tok han livet sitt i en dansk fengselscelle.

Hva i all verden er det egentlig som skjer i norsk asylpolitikk? Vi må få slutt på den umenneskelige behandlinga av asylsøkere her i landet!

Boerhan tilhørte den muslimske Uighur-provinsen på 30 millioner mennesker i Xinjiang-provinsen i Kina. 28-åringen kom til Tyskland for tre år siden, og søkte asyl. Da han fikk vite at det ville bli avslag, reiste han videre til Norge.

Her søkte han asyl den 24. februar, og fikk avslag 9. august 2005. Begrunnelsen var at i henhold til Dublin-avtalen så måtte han tilbake til det landet han først søkte asyl i, nemlig Tyskland.

Boerhan anket vedtaket en rekke ganger, og fortalte at han ville bli drept hvis han ble sendt tilbake til Kina. Men norske myndigheter sto på sitt. Da forsvant 29-åringen fra Drammen. Nesten ett år senere ringte han plutselig kameraten sin på Modum, og spurte hva som ville skje hvis han kom tilbake.

Han hadde da et innreisestempel fra Kasakhstan, og kom tilbake for å søke asyl. Men norsk politi sa det samme: Du blir sendt tilbake til Tyskland. 8. desember ble han satt på et fly til Frankfurt.

Men Boerhan ga ikke opp. Under sitt tredje forsøk på å bli Norge ble han pågrepet av dansk grensepoliti lille julaften. To dager senere ble han funnet hengt i toalettrørene på cella i Aabenraa fengsel, med et belte rundt halsen. Klokka var fem på tolv midnatt på dagen.

En av kameratene til Boerhan spør seg:
- Hva galt hadde han gjort? Må man være terrorist for å bli i Norge? Han ville bare overleve.

Norsk asylpolitikk har konsekvenser. Alle de siste regjeringene – uansett politisk farge – har gjort det vanskeligere for mennesker på flukt å få asyl. Under Bondevik 2 gikk det så langt at de såkalt ”ureturnerbare asylsøkere” ble kasta ut av asylmottak og fratatt enhver form for økonomisk støtte. De ureturnerbare er flyktninger uten lovlig opphold, men som av ulike årsaker ikke kan tvangssendes tilbake til hjemlandet. Noen er statsløse og i andre tilfeller nekter hjemlandet å ta dem i mot. De ureturnerbare får ikke jobbe, ikke etablere fast bopel, ikke gifte seg og får ikke nødvendig tilgang til helsetjenester. De er mennesker uten menneskerettigheter.

Den nye regjeringa har så langt gjort skuffende lite for å legge om norsk asylpolitikk. Jern-Erna bestemte seg helt på tampen av sin kommunalministertid for å kaste ut flere etiopiske asylsøkere – som gikk en veldig usikker skjebne i møte i Etiopia. Etter valget ville inkluderingsminister Bjarne Håkon-Hansen i utgangspunktet følge opp utkastelsen, men etter kraftig press ble dette utsatt. Skjebnen for de etiopiske flyktningene er dermed fortsatt uviss.

I en verden der kapitalismen forårsaker kriger, sult og politisk forfølgelse er det uforståelig at Norge, som et av verdens rikeste land, skal lukkes for mennesker som har behov for å flykte. Norge har også et direkte ansvar overfor flyktninger fra flere land. Krigene mot Irak og Afghanistan har gjort disse landene ulevelige for mange mennesker. Norge har deltatt aktivt i begge krigene, men tar ikke i mot flyktninger fra disse landene.

Rød Ungdom lover fortsatt kamp mot den statlige rasismen og vil kjempe for et Norge som tar ansvar overfor mennesker på flukt!

av Bjørnar Moxnes