Klassekampen inviterte 40 personer fra venstresida til å skrive i nyttårsutgaven av avisa om venstresidas utfordringer i 2006. Det kom mange gode og spennende innlegg, så bestill avisa fra KK om du ikke har fått lest den! Her publiserer vi bidraget fra RU-leder Bjørnar Moxnes.

"De rødgrønne statsrådene har stått på hele høsten. For å avhjelpe dem i tidsklemma har Rød Ungdom lagd nyttårsforsettene for de travleste blant dem:

Jonas Gahr Støre: - Jeg skal ikke pådra meg flere støttedemonstrasjoner fra Unge Høyre. Det var jo litt klamt å bli omfavnet av Torbjørn Røe Isaksen, samtidig som fredsbevegelsen demonstrerte mot utenrikspolitikken vår i høst.

Kristin Halvorsen: Jeg skal ikke gi mer skattelette til de rikeste. "Mer til de som har mest fra før", var det vi sa i valgkampen om den forrige regjeringas politikk. Nå skal vi i stedet skattlegge de rikeste hardt, og få en kraftig vekst i offentlig forbruk.

Anne-Grete Strøm-Erichsen: - Jeg skal ikke bombe afghanske bønder. Vi skal jo ikke lenger være en puddel for USA, og da må vi ut av Afghanistan.

Heidi Grande-Røys: - Jeg skal skaffe mye mer enn småpenger til arbeidet for 6-timersdagen. Når jeg ser at overskridelsene for Hundreårsmarkeringen "Norge 2005" er 50 millioner, skjønner jeg at mine 10 millioner er i stusseligste laget.

Hovedutfordringa for venstresida i 2006 er å ha en politikk og aktivitet som er uavhengig av regjeringa. Dét vil også være vårt beste bidrag til at statsrådene holder forsettene sine. Utgangspunktet vårt må være at med SV i regjering har det oppstått en helt ny situasjon for hele venstresida, inkludert bevegelsene utafor partiene. Hvis dette prosjektet mislykkes og fører til bumerang fra høyre, er det et nederlag for oss alle. I denne sammenhengen er det et stort problem at SV ikke har noen reell rikspolitisk utfordring fra venstre, etter at RV ikke kom inn på tinget. Utfordringa for den radikale venstresida er å skape et RV som blir en reell utfordrer. Et rikspolitisk alternativ.

Partiene forstår nemlig bare ett språk: Partipolitisk konkurranse. Det er bare når velgerlekkasjen går til RV – og ikke omvendt, som nå – at de må ta politikken vår på alvor. Og det er når styrken i de folkelige bevegelsene får partipolitisk utslag, regjeringa må ta dem på alvor.

Hvordan får vi til dette? For det første ved å holde fast på RVs styrker: Et konsekvent nedenfra-perspektiv som ikke tror politikk handler om "flinke statsråder". RV må jobbe for å mobilisere mange mennesker, RV tror ikke så mye på lobbyisme fra venstre. For det andre ved å bli et bedre, tydeligere RV, et positivt RV:

- Ikke systemlojal reformisme, men heller ikke demonstrativ radikalisme for radikalismens skyld.
- Ikke urbanradikalisme med "hip&kul" som inngangsbillett, men heller ikke en asketisk menighet for Deg som er mot Alt som er gøy.
- Ikke en kortsiktig utspillspolitikk på TV 2s premisser, men heller ikke en studiesirkelpolitikk for framtidig frelse hinsides sosialismens rensende skjærsild.
- Et RV som bygger på fakta, ikke fordommer. Som dyrker mangfold, ikke enfoldige fordømmelser av de andre sosialistene. Et fleksibelt RV med blikket mot framtida, ikke et lukka RV med interne spilleregler fra fortida. I det hele tatt: Et nytt og bedre RV.

RV har mye å lære. Det finnes mange spørsmål vi som et lite parti ikke har funnet svar på. Med SV i regjering har vi fått RVs store sjanse til å skaffe seg en viktig rolle i norsk rikspolitikk. Mitt nyttårsønske er at vi går ut bredt og åpent med invitasjon til hele den radikale venstresida om å forme et slikt prosjekt. Godt nytt år!"