EUs høyeste rettsinnstans, EF domstolen, behandler i disse dager den mye omtalte Vaxholm-saken. Utfallet av deres kjennelse vil være utrolig viktig for fagbevegelsens muligheter til å forsvare sine medlemmer innenfor EU.

Vaxholm saken har vært relativt lite omtalt i norske riksmedier, men i EU har saken skapt store overskrifter. Hovedmotsigelsen i saken står mellom fagforeningens rett til å forsvare sine kollektive avtaler mot EUs prinsipp om fri flyt av tjenester.

Saken startet i 2004 da et latvisk selskap i Sverige vant en anbudsrunde om å få pusse opp en nedsarva skolebygning i Vaxholm i Sverige. Selskapet ansatte en mengde latviere til å ta seg av oppussningsarbeidet til rundt 80 kr i timen, noe som tilsvarer 50% av svensk byggearbeiderlønn. Den svenske byggearbeiderforening protesterte kraftig mot den åpenbare sosiale dumpingen og krevde at arbeiderne skulle jobbe for svenske lønninger. Det latviske selskapet nektet og hevdet at siden deres arbeidere ikke var medlemmer av noen svensk fagforening burde heller ikke svenske tariffavtaler gjelde for dem.

Den svenske fagbevegelsen gikk da til blokade av byggeplassen og hindret at nødvendige byggmaterialer kom til arbeidsplassen. Resultatet ble at det latviske selskapet måtte trekke seg fra kontrakten. Latvierne anklaget fagbevegelsen for ulovelig bruk av "kampmidler" (streik, blokade, osv) og klaget dem inn for svenske domstoler. I Sverige fikk de ikke medhold. Saken ble så klaget videre til EF domstolen. Saken er interessant fordi den i stor grad har splitta EU. Svensk fagbevegelse har fått støtte fra blant annet svenske, norske og danske myndigheter, mens flere østeuropeiske land har stillt seg på Latvias side.

Saken er viktig fordi den har muligheten til å skape såkallt presedens. Avgjørelsen i denne saka vil legge lista for hvordan lignende saker vil bli tolka i framtiden.
Hovedessensen er altså kollektive avtaler mot sosial dumping. Hvis EF domstolen skulle finne på å dømme i favør av det latviske selskapet vil det være et hardt angrep på fagbevegelsens eksistensgrunnlag. Det sier seg selv at hvis arbeidsgivere har muligheten til å annsette arbeidere til halvparten av tarifflønn og EU fratar fagbevegelsen muligheten til å reagere mot dette, stiller det fagbevegelsen i en vansklig situasjon. En fagbevegelse som ikke kan forsvare sine medlemmer mot sosial dumping, er ikke en fagbevegelse det er verdt å være med i. En dom i favør av det latviske selskapet vil bety en brutalisering av EUs allerede arbeiderfiendtlige politikk, og være et hardt slag mot den jevne arbeidstager.

Rød Ungdom håper selvfølgelig at EF domstolen vil annerkjenne de kollektive avtalenes suverene posisjon, men frykter at dette ikke blir tilfellet. Skulle feil side vinne i denne saka blir det viktigere enn noengang å kjempe mot EU, med nebb og klør. Norske arbeidstagere vil bli rammet av utfallet gjennom norges medlemskap i EØS. Rød Ungdom oppfordrer norsk fagbevegelse til å gå i dialog med svensk fagbevegelse om hvilke mottiltak det blir nødvendig å gjennomføre i tilfelle en feil domsavsigelse.