av Sigrun Feiring (jentepolitisk ansvarlig) og Ingeborg Steinholt (organisasjonssekretær

Den siste tida har profilerte SVere uttalt seg i Klassekampen om omskjæring, og det er åpenbart et vanskelig og ekstremt omfattende område å bevege seg inn på. Rød Ungdoms utgangspunkt i denne debatten er hvordan å komme disse systematiske overgrepene til livs. I den debatten som har rast i KK har fokuset vært på underlivsundersøkelser eller ikke, og hvorvidt en slik undersøkelse skal omfatte alle jenter, eller bare dem med foreldre fra såkalte risikoområder. Dette er en avsporing fra debatten.

Underlivsundersøkelser av små jenter vil kunne avdekke allerede utførte overgrep, men vil de forebygge nye? Det bor i overkant av 12 000 somaliere i Norge i dag, 97% av alle somaliske kvinner her til lands er omskåret. En del av disse er født og oppvokst i Norge, og burde være skjermet mot overgrep i like stor grad som såkalte etnisk norske unger. Når spørsmålet er hvordan man skal klare å skjerme dem, er ikke svaret så enkelt som en underlivsundersøkelse – enten den blir utført på alle jenter, eller bare på enkelte. En enkel underlivssjekk vil kunne avdekke kjønnslemlesting, og vi mener en slik avdekking er grunnleggende og viktig om det skal være hensiktsmessig med et forbud og en straffelov mot slike overgrep. Men innføring av en slik obligatorisk undersøkelse vil ikke føre til avskaffing av disse overgrepa, selv om noen bakmenn kan bli tatt. I SHdir sin utredning om hva som må gjøres av forebyggende tiltak er ”gruppene selv”, altså i hovedsak de norsk-afrikanske innvandringsgruppene, nevnt i tre setninger. Tre, korte og intetsigende setninger. Dette blir for oss feil fokus. OK-prosjektet, og Somalisk kvinneforening har vist at det er ”gruppene selv” som må ta grep. Etter mange år med Norge som et flerkulturelt samfunn, må man ha lært at det kun er gjennom deltagelse fra innvandrerne selv man kan få en vellykket integrering.

Vi må komme med mer konkrete, mer krevende og mer omfattende krav til grupper som tradisjonelt utsetter ungene sine for et slikt overgrep. Somalisk kvinneforening er i så måte en gruppe man bør se på. De har startet et samarbeid med Islamsk råd for få Imamene til å misjonere mot kjønnslemlesting, og for å skille islam fra denne praksisen. Det å øke den offentlige støtten til innvandrergrupper som beviselig har klart å komme i gang med arbeid mot kjønnslemlesting og øke kunnskapsnivået i skolen og andre offentlige institusjoner vil være et viktig tiltak for å komme dette alvorlige problemet til livs.
I tillegg trengs det en offentlig debatt som tør å stille krav til dem som praktisere dette, ikke bare til norsk helsevesen. Vi må ikke i vår redsel for å stigmatisere enkelte grupper bli så forsiktige at vi prioriterer vår egen antirasistiske selvfølelse over det å faktisk bekjempe disse overgrepene.