Finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen lovte i valgkampen at om den rødgrønne regjeringa ikke hadde oppnådd full barnehagedekning innen 2007 var omme, skulle hun faktisk gå av. Dette var krystallklart, og ikke til å ta feil av. ”Hva hvis det ikke går?”, blei hun spurt, ”Da er dere kvitt meg!” var svaret fra en da så ambisiøs SV-leder. Litt småpinlig og uheldig er det da når dette ikke ser ut til å bli Oppfylt. Men skal Kristin Halvorsen gå av? Nei sa langt ifra. ”Det var aldri aktuelt å gå av mitt i en stortingsperiode, men det er flott å høre at jeg hadde høye ambisjoner.”, skal Halvorsen ha sagt, da hun fikk opptaket fra valgkampen avspilt.

Det er nesten så en ikke veit om en skal grine eller le. Vi har alle vært borti politikere som lover gull og grønne skoger, bryte løftene, og deretter å snakke rundt grauten. Men dette topper alt. Det er jo bare så ordrett, så tydelig, så klart at en får frysninger nedover ryggen. Egentlig er det litt slemt av oss å sparke løs på Kristin Halvorsen når hun tross alt ligger nede. Dette er jo ikke bare hennes feil, men et resultat av den politiske envegskjøringa vi har opplevd de siste tjue åra i Norge - høyrepolitikk, uansett regjering. At man ikke får oppfylt full barnehagedekning skyldes elendig kommuneøkonomi, og denne dårlige kommuneøkonomien er et politisk valg, som alle regjeringer i nyere tid har vært med å tatt. Overskuddet i staten har bare steget og steget, ja rett og slett gått i taket, mens underskuddet i kommunene har vært konstant. Altså et politisk valg.

Noen vil kanskje si at dette skyldes at vi har politikere uten ryggrad, og de har helt rett. Politikere, enten de kommer fra SV eller FrP har en ting til felles. Når de havner i maktposisjon, havner de i lomma på verdens verste folk, nemlig den søkkrike overklassen, og resultatet er politisk enveiskjøring. I dag finnes det bare ett parti som ønsker å ta av fra denne motorvegen mot økte forskjeller på folk, økt kommunal fattigdom, dårligere velferdstilbud og annen høyrepolitikk, og det partiet er RØDT.