EUs datalagringsdirektiv krever at all telefon og e-posttrafikk skal lagres i opp til to Är. LandsmÞtet i RÞd Ungdom er imot denne massive overvÄkingen og krever at regjeringen legger ned veto mot direktivet.

Norge utvikler seg til Ă„ bli et overvĂ„kingssamfunn. Under dekke av Ă„ drive ”krig mot terror” tillates det stadig mer overvĂ„king pĂ„ bekostning av personvernet. Et av de siste og verste eksemplene pĂ„ dette er EUs datalagringsdirektiv. Direktivet pĂ„legger teleoperatĂžrene og lagre all telekommunikasjonsdata fra kundene sine i opp til to Ă„r. Det vil si at over hundre norske teleoperatĂžrer vil vite hvem 4,7 millioner nordmenn ringer til, nĂ„r og fra hvor.

Direktivet snur om pÄ den liberale rettstatens prinsipp om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Mennesker som aldri har begÄtt et eneste lovbrudd vil bli overvÄket. Istedenfor Ä overvÄke mÄlrettet i de enkeltilfellene der politiet har konkret mistanke, er datalagringsdirektivet Ä bruke slusemetoden og overvÄke alle og se om det kommer noe kriminelt i noten.

RĂžd Ungdom krever at regjeringen unngĂ„r Ă„ innfĂžre denne praksisen i Norge. De selvutnevnte rĂžd-grĂžnne politikerne kan ikke bruke EU og EØS-avtalen som unnskyldning for Ă„ fĂžre hĂžyrepolitikk. Da Stortinget lurte igjennom EØS-avtalen i ’92 skulle den gjelde EUs indre marked. Datalagringsdirektivet er justispolitikk og burde derfor falle utenfor avtalen.

Regjeringen mÄ tÞrre Ä minne EU om hva som faktisk stÄr i EØS-avtalen, og ikke tolerere at EU legger stadig mer innhold i avtalen. Hvis det ikke lykkes Ä holde datalagringsdirektivet utenfor EØS, mÄ vetoretten benyttes. I likhet med det store flertallet av nordmenn vil RÞd Ungdom at Norge skal bli styrt av folk som bor her, ikke fra bedriftsstyrene i EU. RÞd Ungdom krever derfor at regjeringen legger ned veto mot datalagringsdirektivet.