Mathilde Innstrand og Lars Andreas Rømo Ystaas fra Bergen Rød Ungdom er på Verdens Sosiale Forum i Brasil og skriver om det på sosialisme.no.

“Israel vil ikke slutte med okkupasjonen, den etniske rensingen eller byggingen av apartheid-muren før verden slutter å kjøpe varene deres, slutter å reise dit, slutter å samarbeide med dem og trekker ut alle investeringer.” - representant fra den britiske organisasjonen War On Want

Etter å ha vært på to seminar om solidaritetsbevegelsen med Palestina, kan vi konkludere med at dette er et av de mest avgjørende øyeblikkene i senere tid for å forandre politikken ovenfor Israel og Palestina. Inntrykket vi sitter igjen med er at det, i mye større grad en før, er en internasjonal, folkelig bevegelse som legger press på makthaverene i sine respektive land for en ny politikk mot apartheid-staten Israel. Millioner av mennesker har gått ut i gatene for å vise sin avsky mot Israels massakrering av mennesker i Gaza og verdenssamfunnets medskyldighet.

Her i Latin-Amerika jobber de for tiden mot en frihandelsavtale mellom Mercosur (et økonomisk samarbeid mellom Uruguay, Brasil, Argentina og Paraguay, Venezuela er på vei til å bli medlem) og Israel. Uruguay har allerede ratifisert avtalen, men den trer ikke i kraft før alle landene har ratifisert den. Håpet er at Paraguay, med den nyvalgte venstre-kandidaten Lugo som president, skal stoppe avtalen.

I Storbritannia har kampen allerede til en viss grad bært frukter. Grasrotbevegelsene er blitt fullt klar over at veien til forandring ikke går gjennom toppolitikerene i landet, men gjennom folkelig kamp. De har bl.a fått til delvis akademisk boikott, byen Birmingham har startet en boikottkampanje og varer fra israelske bosettinger har blitt merket. Dette har skjedd etter okkupasjon av universiteter, demonstrasjoner og massiv brevskriving til folkevalgte.

I Canada har bl.a fagforeningen for postarbeidere gått inn for boikott, og representantene derfra gikk inn for å trekke canadiske selskaper involvert i okkupasjonen for retten i hjemlandet.

I Europa har man fokusert på bl.a Veolia, som bygger bane til de israelske bosettingene rundt Jerusalem. De gjør altså koloniseringen mulig. Dette selskapet er også til stede i Norge, og driver bl.a med søppelhåndtering.

Solidaritetsbevegelsen er virkelig internasjonal og voksende; alle verdensdelene har vært representert i samtalene vi har vært i om den videre kampen. Men selv om det er mange lyspunkter, er det ikke til å stikke under en stol at vi nettopp har vært vitne til en av de verste massakrene i palestinsk historie. For at dette ikke skal gjenta seg, må vi følge palestinerenes oppfordring om boikott, sanksjoner og å trekke ut alle investeringer. Norge er et lite land, men suksessene våre inspirer mange.