Mathilde Innstrand og Lars Andreas Rømo Ystaas fra Bergen Rød Ungdom er på Verdens Sosiale Forum i Brasil og skriver om det på sosialisme.no.

I dag finnes Coca-Cola i flere land enn FN. Vi kjenner alle til Coca-Cola, men for noen er kjennskapet preget av utnytting og ødeleggelse både av miljø og mennesker. Møtet vi var på fokuserte på situasjonene i India og Colombia.

I Colombia er fagforeningsarbeid det samme som å bære en gravstein paa ryggen. Dette gjelder også så alt for godt for Coca-Cola fabrikkene i landet som har minst 8 liv på samvittigheten. Gjennom et samarbeid mellom fabrikkeiere og paramilitære grupper, har fagorganiserte blitt utsatt for trusler, kidnapping, tortur og drap. Et eksempel er fabrikken i Carepa, Colombia. Da arbeiderne i 1996 organiserte seg i fagorganisasjonen Sinaltrainal ble en av dem, Isidro Segundo Gil, drept, og resten ble beordret om å melde seg ut ellers ville de også risikere å miste livet. Etter at de fleste meldte seg ut, ble erfarne arbeidere som tjente 380$ i mnd, erstattet av minstelønnsarbeidere med 180$ i mnd. Ved samme fabrikken har flere blitt drept eller torturert i årene før og etter. Hendelser som dette er ikke isolert til denne fabrikken, men foregår systematisk.

I India er kampen om naturressurser den største kampen. 70% av indias befolkning er direkte eller indirekte avhengige av landbruk. Alle Coca-Cola-fabrikkene er plassert i landlige områder. Så å si alle småbønder i India får vannet sitt fra brønner, og det var her de første symptomene fra fabrikken var synlig. Det startet med at brønnene ble grunnere, og familier måtte prioritere drikkevann fremfor å vanne åkrene sine og kvinnene som henter vann måtte gå lenger for å få tak i drikkevann. I begynnelsen brukte indiske Coca-Cola fabrikker 9 L vann, som de hentet fra grunnvannet, for å produsere 1 L Coca-Cola.. De resterende 8 L ble til avfallsvann som igjen ble sluppet ut i markene og rant gjennom jorden ned i grunnvannet igjen. Dette førte til det andre synlige symptomet for indiske småbønder, at vannet ble giftig. En del fabrikker brukte hele 1 million L vann i produksjonen hver dag. Kampen for vann i India er både en kamp om vann til åkrene, altså inntektskilden deres, og en kamp om rent drikkevann for å overleve. I 2004 klarte folkebevegelsen i India å hindre byggingen av noe som ville blitt verdens største Coca-Cola-fabrikk. De har også klart å stenge to fabrikker i Plachimada og Balia, og det aksjoneres mot allerede eksisterende og planlagte fabrikker flere andre steder i India.

I tillegg til de miljømessige ødeleggelsene i India, er Coca-Cola også ansvarlig for å servere indere en giftig drikk. Undersøkelser av Coca-Cola-drikken ved syv forskjellig fabrikker i India har vist ekstremt foruroligende resultater. Innholdet av sprøytemidler i drikken var 34 ganger høyere enn hva som er lovlig etter EU-standarder.

Disse måtene å operere på finnes ikke bare hos Coca-Cola. Tvert i mot er angrep på faglige rettigheter, ødeleggelse av miljøet o.l normen for den internasjonale storkapitalen i dag. Coca-Cola og andre tjener på denne praksisen, det er en del av grunnen til at de har blitt så dominerende. Konkurransen mellom kapitalene gjør at alle utenom de mest hensynsløse blir utkonkurrert. Parallelt med oppsamlingen av kapital kreves det en større og større profittmasse for å opprettholde det kapitalistiske samfunnet. Denne profitten blir skapt gjennom utbytting av arbeidere og miljøet. Dette betyr at et samfunn under hælen til kapitalen aldri vil kunne gi alle i verden et liv i verdighet. Frihet er systemoverskridende, en annen verden er mulig og nødvendig.