Mathilde Innstrand og Lars Andreas Rømo Ystaas fra Bergen Rød Ungdom er på Verdens Sosiale Forum i Brasil og skriver om det på sosialisme.no.

Vi endte opp på seminaret. "Imperialist agression and the struggle for socialism in Turkey". Seminaret ble holdt av Revolutionary People's Liberation Front og hva det handlet om er lett å skjønne fra tittelen. Tyrkia er et land de fleste nordmenn kjenner til fra billige charter-turer og strandliv, men det som burde være bedre kjent er det brutale ansiktet til kapitalismen i dette landet.

Først, litt historie:
Tyrkia var inntil slutten av første verdenskrig det ottomanske riket, og kontrollerte store landområder i midtøsten. Men det var en kolloss på leirføtter, siden riket ikke hadde fått i gang en industrialisering i samme grad som Vest–Europa og var fastlåst i føydalismen. Da det ottomanske riket stilte seg på den tapende siden i første verdenskrig var dets sjebne beseglet. Riket mistet store landområder til Frankrike og England (bl.a Irak og Palestina) og dette, sammen med interne stridigheter, ledet til kollapsen til det ottomanske riket og fødselen av den tyrkiske republikken i 1923. Dette ledet fram til andre verdenskrig, der Tyrkia var på "rett" side i krigen. Etter krigen ble Tyrkia, gjennom Marshallhjelpen og Trumandoktrinen, knyttet opp til den USA-ledede imperialismen. Videre sendte Tyrkia tropper til Korea, og etter dette ble landet med i NATO. Tyrkia var, og er, svært strategisk viktig for USA, både fordi det var plassert amerikanske raketter der under den kalde krigen og fordi landet fungerer som USAs politi i Midtæsten, med flere amerikanske militærbaser. USA brukte bl.a disse basene i krigen mot Irak.

Tyrkia adlyder kommandoene fra institusjoner som IMF og Verdensbanken, og det har ført til utvidet privatisering og en avvikling av jordbruket, som store deler av befolkningen pleide å leve av. Dette har igjen ledet til en massiv innflytting til byene, og byggingen av store "shanty-towns" (slumbyer). Av 70 millioner tyrkere er 20 millioner fattige og 5 millioner sulter. Tyrkia blir i praksis styrt av et oligarki, bestående av storkapital, mafia og generalene i militæret. Disse har gjennom flere kupp, med 1971 og 1980 som de viktigste årstallene, vist sitt fascistiske ansikt. Dette har selvfølgelig fært til motstand av forskjellig art. Revolutionary People's Liberation Front (RPLF) har siden begynnelsen av 1970–tallet kjempet mot styret, både gjennom sin legale organisasjon og illegale væpnede fløy.

Etter hvert ble så mange av aktivistene og motstandslederne sendt i fengsel at fengslene i seg selv ble en viktig arena for motstand mot styret og systemet. Tortur, både fysisk og psykisk, for eksempel gjennom isolasjon over lange perioder (noen ganger år), var en bevisst del av en taktikk for å knuse all motstand. Fangenes svar var radikalt. De startet permanente sultestreiker, også kalt døds-faste. Et bilde på hvor alvorlig dette er, er nummeret på politiske fanger som har dødd på denne måten mellom 2000 og 2007: 122. Det blir også svært tydelig hvor stor trussel de politiske fangene utgjør ovenfor det tyrkiske regimet, da den tyrkiske staten 19. desember med store militære styrker stormet 20 fengsler. Bakgrunnen var fangenes motstand mot å bli plassert i isolasjonsfengsler. 30 fanger ble drept.

Som nevnt i tittelen er den demokratiske masken en viktig del av 2000-tallets Tyrkia. Og på papiret er landet demokratisk og folket i landet har mange rettigheter. Men virkeligheten er en annen. Innlederen fra RPLF brukte et magasin vi fikk utdelt som eksempel: I Tyrkia ville det vært lovlig å trykke et slikt magasin, men hvis du hadde et slikt magasin åa deg og ble stoppet av en politikonstabel, kunne du bli arrestert. Demonstrasjoner er også "lovlig", men du risikerer å bli tatt bilde av, og at dette blir brukt mot deg i en fremtidig rettssak. Med nylig vedtatte “anti-terror”-lover blir forholdene for politisk motstand mot den tyskiske fascismen enda vanskeligere, og grunnlagene for arrestasjoner kan være minimale.

RPLF er på EU, USA, Storbritannia og selvfølgelig Tyrkia sine terrorlister. I Belgia ble medlemmer i støttenettverket arrestert i 2006. Gjennom NATO, og kanskje i fremtiden EU, får Tyrkia støtte og oligarkiet i landet blir legitimert som såkalt “demokratisk”. Vi må ikke gå med på at den tyrkiske statens menneskerettighetsbrudd blir hysjet ned. Støtt kampen mot fascisme, kapitalisme og imperialisme!