Av Mari Eifring, leder Rød Ungdom

Denne artikkelen står på trykk i denne ukas utgave av Ny Tid.

Den siste tida har debatten om muslimer og ytringsfrihet nådd uante høyder, eventuelt lavmål, alt etter hvordan man ser det. Det er ikke tilfeldig at det har blitt sånn. Noen har interesse av at debatten skal foregå på dette nivået. Noen har interesse av at enkelte ekstremister taler på vegne av langt mer moderate muslimer, og dermed skaper et helt feil inntrykk av hvordan de fleste muslimer i Norge tenker og føler i dag.

Man skal passe seg for å gjøre Frp til syndebukker i alle slags saker, men når det gjelder debatten om innvandrere generelt, og muslimer spesielt, har Frp virkelig gjort sitt for å lage en mest mulig polarisert og lite konstruktiv debatt. På samme måte som den ytterste høyresida har gjort det over hele Europa, maler de med bred pensel over en hel gruppe mennesker og bruker unntakstilfeller for å beskrive det generelle. Med sitt mantra om at ”nå må vi tørre å ta debatten”, har de skapt et fiendtlig bilde av muslimer, og klart å skape en følelse av at det er oss mot dem. Arbeiderpartiet har ikke gjort mye for å hindre dem i det, men har tvert imot kommet diltende bak etter hvert som Frp har lagt alle premissene.

Problemet med at denne debatten hele tiden er på avsporing med Frps hender på rattet, er for det første at raseri og frustrasjon over alt som ikke er bra i samfunnet, får utløp i innvandringsdebatten, og ikke mot dem det gjelder. I stedet for å ta de store konfrontasjonene når velferdstilbud kuttes ned eller arbeidsplasser forsvinner, er det alltid lettere å peke på muslimene eller innvandrerne og snakke om de problemene i stedet. For det andre ødelegger de polariserte og symbolske debattene, hvor alle skal vise at de ”tør å ta debatten”, for dem som virkelig hadde trengt at man tok innvandringsdebatt og integrering på alvor.

Debatten som går nå om man skal innføre et forbud mot burka i Norge, er et av de beste eksemplene på en sånn avsporing, og er en parodi på både likestillings- og integreringspolitikk. Ikke fordi en heldekkende burka ikke er kvinneundertrykkende, men fordi det er et så marginalt problem i Norge at man antagelig ikke snakker om mer en håndfull mennesker. Selv har jeg bodd over 22 år i Oslo, hvor av de to siste på Grønland, og jeg har fortsatt til gode å se en eneste burka i Oslos gater. Dagbladets Marte Michelet viser til en studie fra Danmark som fant til sammen 3 burkabærere i landet. Da kan man spørre seg om det ikke finnes viktigere kvinnespørsmål å ta tak i, før man går til krig mot den nærmest ikke-eksisterende burkaen.

For det finnes viktige kvinnespørsmål som fortjener mer debatt enn i dag. Hovedproblemet for innvandrerkvinner i dag er ikke at de blir tvunget inn i burka eller hijab. Hovedproblemet er at mange ikke kommer seg i arbeid. I rapporten ”Levekår og kjønnsforskjeller blant innvandrere fra ti land” viser Statistisk sentralbyrå at det er store forskjeller i levekår mellom innvandrerkvinner og innvandrermenn. Kvinnene står i større grad utenfor arbeidslivet, de snakker dårligere norsk, har færre norske venner og føler seg i større grad ensomme. Men rapporten viser også noe annet viktig; i grupper hvor det er liten forskjell på sysselsettingsgraden for menn og kvinner, er det også langt mindre kjønnsforskjeller på andre områder. Å ha en jobb å gå til gir ikke bare bedre norskkunnskaper og mindre ensomhetsfølelse, det gir også større kontroll over økonomien, flere norske venner og bedre psykisk helse. Det beste integreringstiltaket både for kvinner og menn, er altså å sørge for at de kommer seg i arbeid.

Når Frp har utnevnt seg selv til de muslimske kvinners frigjørende fortropp, kan man lure på hvorfor de har valgt seg forbud mot hijab i arbeidslivet og fortsatt kontantstøtte som sine kampsaker. Begge deler er tiltak som på ingen måte fremmer innvandrerkvinners deltakelse i arbeidslivet. Frp klamrer seg til det de mener er frihet til å velge å være hjemme med barn i stedet for å arbeide, på tross av at kontantstøtta er en ordning som mer enn noen som helst burka holder damene utafor samfunnet.

Hvis vi faktisk vil gjøre noe med de problemene innvandrerkvinner støter på i dag, må vi begynne å snakke om de tingene som er relevante, og ikke la oss lure med på Frps avledningsmanøvre. Glem burkaen, og la oss heller snakke om anonymiserte jobbsøknader, bort med kontantstøtta, og retten til arbeid med og uten hijab. Det er kanskje ikke like eksotisk som en burkadebatt, men du verden så mye viktigere det er!