Burkaer og andre avsporinger

Av Mari Eifring, leder RĂžd Ungdom
Denne artikkelen stÄr pÄ trykk i denne ukas utgave av Ny Tid.
Den siste tida har debatten om muslimer og ytringsfrihet nÄdd uante hÞyder, eventuelt lavmÄl, alt etter hvordan man ser det. Det er ikke tilfeldig at det har blitt sÄnn. Noen har interesse av at debatten skal foregÄ pÄ dette nivÄet. Noen har interesse av at enkelte ekstremister taler pÄ vegne av langt mer moderate muslimer, og dermed skaper et helt feil inntrykk av hvordan de fleste muslimer i Norge tenker og fÞler i dag.
Man skal passe seg for Ă„ gjĂžre Frp til syndebukker i alle slags saker, men nĂ„r det gjelder debatten om innvandrere generelt, og muslimer spesielt, har Frp virkelig gjort sitt for Ă„ lage en mest mulig polarisert og lite konstruktiv debatt. PĂ„ samme mĂ„te som den ytterste hĂžyresida har gjort det over hele Europa, maler de med bred pensel over en hel gruppe mennesker og bruker unntakstilfeller for Ă„ beskrive det generelle. Med sitt mantra om at ânĂ„ mĂ„ vi tĂžrre Ă„ ta debattenâ, har de skapt et fiendtlig bilde av muslimer, og klart Ă„ skape en fĂžlelse av at det er oss mot dem. Arbeiderpartiet har ikke gjort mye for Ă„ hindre dem i det, men har tvert imot kommet diltende bak etter hvert som Frp har lagt alle premissene.
Problemet med at denne debatten hele tiden er pĂ„ avsporing med Frps hender pĂ„ rattet, er for det fĂžrste at raseri og frustrasjon over alt som ikke er bra i samfunnet, fĂ„r utlĂžp i innvandringsdebatten, og ikke mot dem det gjelder. I stedet for Ă„ ta de store konfrontasjonene nĂ„r velferdstilbud kuttes ned eller arbeidsplasser forsvinner, er det alltid lettere Ă„ peke pĂ„ muslimene eller innvandrerne og snakke om de problemene i stedet. For det andre Ăždelegger de polariserte og symbolske debattene, hvor alle skal vise at de âtĂžr Ă„ ta debattenâ, for dem som virkelig hadde trengt at man tok innvandringsdebatt og integrering pĂ„ alvor.
Debatten som gÄr nÄ om man skal innfÞre et forbud mot burka i Norge, er et av de beste eksemplene pÄ en sÄnn avsporing, og er en parodi pÄ bÄde likestillings- og integreringspolitikk. Ikke fordi en heldekkende burka ikke er kvinneundertrykkende, men fordi det er et sÄ marginalt problem i Norge at man antagelig ikke snakker om mer en hÄndfull mennesker. Selv har jeg bodd over 22 Är i Oslo, hvor av de to siste pÄ GrÞnland, og jeg har fortsatt til gode Ä se en eneste burka i Oslos gater. Dagbladets Marte Michelet viser til en studie fra Danmark som fant til sammen 3 burkabÊrere i landet. Da kan man spÞrre seg om det ikke finnes viktigere kvinnespÞrsmÄl Ä ta tak i, fÞr man gÄr til krig mot den nÊrmest ikke-eksisterende burkaen.
For det finnes viktige kvinnespĂžrsmĂ„l som fortjener mer debatt enn i dag. Hovedproblemet for innvandrerkvinner i dag er ikke at de blir tvunget inn i burka eller hijab. Hovedproblemet er at mange ikke kommer seg i arbeid. I rapporten âLevekĂ„r og kjĂžnnsforskjeller blant innvandrere fra ti landâ viser Statistisk sentralbyrĂ„ at det er store forskjeller i levekĂ„r mellom innvandrerkvinner og innvandrermenn. Kvinnene stĂ„r i stĂžrre grad utenfor arbeidslivet, de snakker dĂ„rligere norsk, har fĂŠrre norske venner og fĂžler seg i stĂžrre grad ensomme. Men rapporten viser ogsĂ„ noe annet viktig; i grupper hvor det er liten forskjell pĂ„ sysselsettingsgraden for menn og kvinner, er det ogsĂ„ langt mindre kjĂžnnsforskjeller pĂ„ andre omrĂ„der. Ă ha en jobb Ă„ gĂ„ til gir ikke bare bedre norskkunnskaper og mindre ensomhetsfĂžlelse, det gir ogsĂ„ stĂžrre kontroll over Ăžkonomien, flere norske venner og bedre psykisk helse. Det beste integreringstiltaket bĂ„de for kvinner og menn, er altsĂ„ Ă„ sĂžrge for at de kommer seg i arbeid.
NÄr Frp har utnevnt seg selv til de muslimske kvinners frigjÞrende fortropp, kan man lure pÄ hvorfor de har valgt seg forbud mot hijab i arbeidslivet og fortsatt kontantstÞtte som sine kampsaker. Begge deler er tiltak som pÄ ingen mÄte fremmer innvandrerkvinners deltakelse i arbeidslivet. Frp klamrer seg til det de mener er frihet til Ä velge Ä vÊre hjemme med barn i stedet for Ä arbeide, pÄ tross av at kontantstÞtta er en ordning som mer enn noen som helst burka holder damene utafor samfunnet.
Hvis vi faktisk vil gjÞre noe med de problemene innvandrerkvinner stÞter pÄ i dag, mÄ vi begynne Ä snakke om de tingene som er relevante, og ikke la oss lure med pÄ Frps avledningsmanÞvre. Glem burkaen, og la oss heller snakke om anonymiserte jobbsÞknader, bort med kontantstÞtta, og retten til arbeid med og uten hijab. Det er kanskje ikke like eksotisk som en burkadebatt, men du verden sÄ mye viktigere det er!





