Vårens lønnsoppgjør er nå over og faglig ansvarlig i Rød Ungdom, Kaisa Celius, har oppsummert resultatet av streikene.

- Alt i alt er resultatet fra streiken ikke det vi hadde håpa på, sier hun. Det ble ikke det likelønnsløftet som var spådd på forhånd.

Renholderstreiken
Renholderne streika for å få dagens garantiordning på 85 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn opp på 95 %. De fikk en protokoll som sier at garantiordningen skal gjennomgås med sikte på bedre lønnsutvikling for renholderne og 6,75 i timen etter 10 års ansiennitet.

Sykepleierstreik
Sykepleierne på sykehusene streika for likelønn. De oppnådde 3,5 %, Det viktigste var likevel at de fikk på plass likestilling av skift og turnus. For turnusarbeidere er en nattetime nå verdt 1 time og 15 minutter og en helgetime 1 time og 10 minutter.

Fellesforbundets streik i byggebransjen
Fellesforbundet tok ut 19.000 medlemmer fra 800 bedrifter fra byggebransjen i streik i drøyt en uke. Som frontfag tok fellesforbundet en viktig kamp mot sosial dumping, og krevde en økning av minstelønnen på 85 %.

Transportstreik
Transportarbeiderne gikk ut i streik for å sikre alle sine medlemmer den samme lønna. Partene var opptatt av å hindre sosial dumping og at kjøre- og hviletidsbestemmelse må følges. Som resultat ble minstelønnssatsene hevet med kr 3,- i timen, inkludert generelt tillegg, likelønnstillegg og justeringstillegg. Streiken ble avsluttet etter 3 uker.

Vekterstreiken
Vekterne gikk ut i streik med 2500 medlemmer, med hovedkrav om høyere lønn og økning av natt- og helgetillegg. I tillegg fikk vekterne et generelt tillegg på kr 7,19,- og økning av natt- og helgetillegg med kr 2,- i 2010 og 3,- i 2011. Man har i tillegg fått til særskilt forhandling som skal gjennomføres innen januar 2011, 2012 og 2013, med mål om å kontinuerlig jobbe med en bratt lønnsvekst i bransjen.

Kommunestreiken
Kommunene gikk ut i streik for likelønn, og tok ut 50.000 medlemmer i en streik som varte i to uker. I kommunen var kravet at en skulle få mer enn frontfaga. Tilbudet fra KS var svært dårlig, så kommunen måtte streike for bare å komme så langt som andre har gjort uten streik.

I tillegg foreslo KS at ”likelønnspotten” skulle fordeles lokalt. Fagforeningene sine krav var at likelønn må ordnes i sentrale avtaler. Lokal fordeling øker alle forskjeller, og en har ikke streikerett på slike forhandlinger. Det gjør det veldig lett for arbeidsgiver å diktere, og gjør det vanskelig å få en systematisk endring i retning av likelønn.

Resultatet av streiken i kommunen var en ramme på 3,4 prosent, med 1% eller mininum kr 7100,- i generelt tillegg. Arbeidstakere med lang ansennitet får ekstra tillegg.

Resultat av streikene
Resultatet er ikke dårlig når en ser på hva folk får av penger, men det er ikke veldig bra heller. Likelønnsløftet man hadde håpet på i forkant av lønnsforhandlingene kan ikke konkluderes som vellykka. Det er ikke blitt gjort nok for å sikre kvinner like god lønn som menn, og for å få lavtelønte opp på et anstendig nivå. Hvis kvinner skal få likelønn, må det 30 tilsvarande oppgjør til, og det har vi ikke tid til! Når oppgjøret i tillegg blir framstilt som ekstraordinært er det tydelig at det er mange som ikke vil dit. Både i stat og kommune var det vedtatt likelønnsprofil på pottene, men når fagforeninga ikke har streikerett på fordelinga, så har man få sanksjonsmuligheter hvis arbeidsgiver setter seg på bakbena.

Lønnsoppgjøret viser at kvinnelønnsproblemet ikke kan løses i ordinære lønnsoppgjør. Staten må betale, en start er en likelønnspott på 3 milliardar, men en forpliktende opptrappingsplan må også til. Staten har det politiske ansvaret for at kvinner ikke får mindre lønn på grunn av sitt kjønn, og det offentlige har arbeidsgiveransvar for et flertal av kvinnene dette gjelder. Lønnsoppgjøret ble ikke et likelønnsløft.