Del 1 - Hva er rasisme? | Del 2 - Trollets hjerte: Imperialismen | Del 3 - Trollets første hode: Statlig rasisme | Del 4 – Trollets andre hode: Organisert rasisme | Del 5 – Trollets tredje hode: Hverdagsrasismen | Del 6 – Organisering!

Vi ønsker oss et samfunn hvor alle har like muligheter uavhengig av kjønn, hudfarge, kultur, sosial bakgrunn og seksuell legning. Rasismen er en av flere hindringer for et slikt samfunn.

Vi aksepterer ikke at mennesker blir trakassert, forskjellsbehandlet eller drept fordi de har "feil" hudfarge eller kultur. Vi ser at samfunnet i dag blir mer og mer undertrykkende og rasistisk.

Flere antirasistiske kampanjer har hatt som formål å få folk til å ta oppgjør med sine rasistiske holdninger. Vi i RU mener det å gi folk en moralsk pekefinger er et bomskudd. Vi lever i et samfunn som er grunnleggende rasistisk, noe som ikke skyldes folk flest sine stygge holdninger, men systemet. Fordi det er systemet som har opprettholdt rasismen, kan vi ikke bli kvitt rasismen uten at systemet skiftes ut og erstattes med noe bedre. Uten at arbeiderne, uavhengig av etnisitet, står sammen vil aldri en revolusjon være mulig. Rasismen splitter arbeiderklassen. Denne analysen gjør at vi revolusjonære skiller oss fra andre antirasister.

Det er viktig å organisere seg i brede, antirasistiske organisasjoner. Vi vil aldri kunne vinne kampen uten støtte blant folk flest. For at en slik organisasjon skal bli noe annet enn en moralsk pekefinger er det nødvendig med en helhetlig plan for hvordan man skal kunne vinne kampen. Hvis vi kun konsentrerer oss om ett av rasismens mange hoder, vil vi aldri kunne skape et antirasistisk samfunn. Vi kan ikke ensidig fokusere på nazister eller flyktninger. Rasismen er nemlig ett troll med mange hoder - kutter vi av ett hode vokser det ut et nytt. Hvis vi skal seire vi må sikte mot hjertet. Vi må samle brede bevegelser mot nazistene samtidig som vi aksjonerer mot utsendelse av flyktninger og setter fokus på rasismen fra politi og stat mot innvandrere og samer. Som revolusjonære har vi et særlig ansvar for å synliggjøre klasseperspektivet i rasismen. For å kunne synliggjøre dette er vi nødt til å organisere oss og sette fokus på det egentlige problemet. Det naturlige vil være at RU prioriterer antirasistisk arbeid gjennom fagforeninger for å synliggjøre klasseperspektivet i rasismen og avsløre statens og høyrepopulistenes løgner. Samtidig bør vi arbeide aktivt for å få frem det antirasistiske perspektivet i bevegelsene mot nyliberalismen.

Kampen mot kapitalismen kan aldri vinnes uten antirasistisk kamp og omvendt.