Penger og makt - er det noe som berører kvinners liv, så er det dette. Menn har mest penger og mest makt. Hvorfor er det slik? Og hva vi kan gjøre med dette?

Først noen dramatiske tall fra situasjonen i verden i dag:

• Avstanden mellom inntekten til det rikeste og det fattigste landet var omtrent 3 til 1 i 1820, 35 til 1 i 1950, 44 til 1 i 1973 og 72 til 1 i 1992.
• PÃ¥ verdensbasis er det rundt 1,2 milliarder mennesker som har mindre enn 1$ (ca. 8 kr) Ã¥ leve for per dag.
• Mer enn 1 milliard mennesker mangler tilgang til rent drikkevann. Mer enn 2,4 milliarder mennesker mangler forsvarlige sanitæranlegg.
• I 1999 var den samlede rikdommen til verdens 200 rikeste mennesker 10.215 milliarder norske kroner. Til sammenlikning var det samlede bruttonasjonalproduktet for verdens 43 fattigste land med 582 millioner mennesker, 1.314 milliarder kroner.
• Det ville koste omtrent 630-720 milliarder norske kroner Ã¥ dekke grunnleggende sosiale tjenester i alle u-landene.
• 1 av 8 innbyggere i de rikeste landene (OECD) regnes som fattige.

(Kilde: FN-rapporten - Verdens tilstand (1999))

Basert på disse tallene kan vi oppsummere: 1. De rike blir rikere og de fattigere blir fattigere. 2. Eiendommen samles på stadig færre hender. De fattige er eiendomsløse og blir bestemt over, mens de rike - de som eier - kontrollerer folks liv. Og det er kvinner over hele verden som eier minst, faktisk så lite som 1% av verdens eiendom.

I Norge er det også sånn at kvinner eier mindre enn menn, og tjener mindre enn menn. En ny undersøkelse viser at dersom vi samler sammen alt hva kvinner tjener i en pott og alt hva menn tjener i en annen pott, så er kvinners pott 54% av menn sin. Det vil si litt over halvparten av lønna.

Hvorfor er eiendom så viktig?

Et eksempel fra USA gir oss svaret: Et multinasjonalt selskap (selskap som finnes i flere land, f.eks Coca Cola) som heter Myriad Genetics har tatt patent på (eier) et gen som utgjør en brystkreft-type. Dette betyr at hvis et sykehus oppdager denne typen brystkreft på en amerikansk dame, må sykehuset betale opptil 2500 dollar til Myriad Genetics for å gjennomføre undersøkelsen. Dette fører igjen til at det blir dyrt for amerikanske damer å gjennomføre en rutinemessig undersøkelse som kunne vært gratis.

Det finnes forskjell på de som eier og de som ikke eier. Hvis du har mye penger, har du råd til behandling. Hvis du har lite penger, blir det vanskelig å få fjernet brystkreften. Kreften kan spre seg, og det kan ende med at du dør av sykdommen. Historia om Myriad Genetics forteller oss om forskjellen på de som eier og de som ikke eier. Og det er de som eier sine lover som blir pressa fram, selv om det store flertallet taper på det. Hvem tjener egentlig på en lov som sier at noen har rett til å ta patent på gener? De store selskapene. Og hvem er taperne? Alle oss andre, det store flertallet av menneskene som ikke eier. Hvorfor skjer dette? Fordi det finnes én lov i verden i dag som står over hensynet til folk og hensynet til miljøet vårt: Man skal tjene penger. Denne loven gjelder i Norge også.

Og her går den viktigste motsigelsen i samfunnet i dag. De som eier og bestemmer har interesse av at folk får lav lønn, jobber lange dager, at de kan tjene mest penger på kvinner får brystkreft. Alle vi andre har interesse av en god lønn, av å jobbe minst mulig slik at vi har tid til å gjøre andre ting, og vi har interesse av at alle skal få gratis hjelp når de blir syke.

Skjønnhetsidealet - hvor kapitalismen og patriarkatet går hånd i hånd

Skjønnhetstyranniet er en gullgruve for de multinasjonale selskapene. Igjen handler det om interesser. De har interesse av at jenter har komplekser, vi har interesse av å ha oss selv som ideal. De multinasjonale selskapene utnytter jenters opptatthet av hva guttene syns om oss. Hvis jenter hadde hatt mer selvtillit og det ikke hadde vært så viktig å være "pen", så ville ikke storselskapene sopt inn så mye penger ved å sette opp et sinnsykt ideal.

Hvis mange kvinner jobber på ett sted, kan du nesten være sikker på en ting - du har kommet til en lavtlønnsarbeidsplass. Og kvinner og menn velger tradisjonelt. Det er ikke mange gutter på helse- og sosialfag og det er ikke mange jenter som går på elektro. Man kan si at arbeidsmarkedet deler seg i to: En del som er kvinnedominert med lav lønn, og en del som er mannsdominert med litt bedre lønn.

Kvinnelønna

Det er urettferdig at kvinner tjener såpass mye dårligere enn menn. Og det forteller noe om hvem som er mest verdt i samfunnet. Som kvinne er man lite verdt og det kvinner gjør er av lav verdi. Det som er enda mer urettferdig er at kvinner får dårlig betalt fordi de er kvinner. Yrker har skifta status opp gjennom tidene. Før var læreryrket et høystatus-yrke. Da var det også flest menn som var lærere. Å være skolemester var en vel ansett jobb med god betaling. Så ble det flere og flere kvinnelige lærere, og dermed sank yrkets status. I dag er lærer et lavtlønnsyrke og et kvinneyrke. Kvinner har blitt sett på som et vedheng til mannen, mannen skulle forsørge og ta vare på familien. En mann som ikke klarte å forsørge familien var ikke en ordentlig mann. Derfor fikk kvinnene i arbeid dårligere betalt - de skulle jo være forsørget. Kvinners lønn ble kalt en spe-på-lønn.

Denne tankegangen sitter igjen og det er derfor det er økonomisk vanskelig å være alenemor i Norge i dag. Den andre årsaken til hvorfor kvinner tjener mindre enn menn, er at kvinner jobber deltid. Rundt halvparten av norske kvinner jobber deltid. Kvinner velger å jobbe deltid fordi det er vanskelig å ha en fulltidsjobb, samtidig som man har hovedansvaret for hus og hjem. Dét er en fulltidsjobb i seg selv! Det er ikke slik at arbeidslivet blir tilpasset til kvinner, det er kvinner som må tilpasse seg til arbeidslivet og da blir ofte løsninga deltid. Veldig mye av det arbeidet kvinner gjør, gjør vi innenfor husets fire vegger. Vi passer barn, lager mat, ringer bestemor for å passe på at hun har det bra. Dette arbeidet er helt nødvendig for at samfunnet skal gå rundt.

Allikevel er det ikke betalt! Kvinner får ikke ei krone for den hederlige innsatsen vi gjør. Det er egentlig ganske rart at du får penger for å vaske gulv på en skole hvor barna oppholder seg 6 timer hver dag, men ingenting for å vaske der hvor barna oppholder seg resten av tida.

Det er umulig å velge bort husarbeidet. Likevel blir det framstilt som noe mødre gjør av kjærlighet til mann og barn. Noen rike og opptatte damer velger å betale folk for å gjøre dette, men hvis alle skulle gjort dette måtte lønningene vært mye høyere. Da kommer man tilbake til spørsmålet om eiendom. For de som eier og er arbeidsgivere, ville det blitt utrolig dyrt å betale oss så høy lønn at vi kunne hatt råd til å ansette folk til å gjøre husarbeidet. Derfor passer det eierne perfekt at kvinner gjør alt dette arbeidet gratis.

Kontantstøtta

Fra 1998 ble kontantstøtta innført i Norge, og dette har ført til to ting: Barnehager blir nedlagt, og kontantstøtta (35.000 kr i året) gis til de som ikke bruker offentlig barnehage. Kontantstøtta kan føre til at mange småbarnsmødre mister tilknytninga til arbeidsplassen sin, og det igjen vil føre flere kvinner tilbake til kjøkkenbenken. En annen side ved kontantstøtten er at den gir kvinner dårlig samvittighet. Mødre får dårlig samvittighet fordi kontantstøtta forteller at enhver kvinne gjør det beste for barna sine om hun er hjemme, ikke hvis hun jobber og har barna sine i barnehage. Barnets behov for lekekamerater er ikke viktig, det å være hjemme med mor er viktigere.

Familien blir framstilt som det naturlige. På filmer, barne-TV, i massemedia blir kjernefamilien framstilt som den naturlige livsform. Det ingen nevner, er at det ikke alltid har vært sånn. I gamle dager bodde folk i storfamilier med besteforeldre, onkler, tanter, kusiner, fettere, mor, far og barn. Da var det storfamilien som var naturlig. Den kjernefamilien vi har i dag skaper ikke bare trygghet, den skaper også ensomhet - nettopp for alle de som ikke har familieforholda i orden. Det er 1 million mennesker i Norge som sier at de er ensomme. De fleste lever nemlig ikke som mor, far eller barn hele livet. Faktisk er det bare 9% av befolkninga som lever som en kjernefamilie.

Hva har dette med kvinneundertrykking å gjøre? Familien er helt sentral i dette spørsmålet fordi mye av undertrykkinga av kvinner nettopp skjer i det private, bak husets fire vegger. Det er her kvinner gjør gratisarbeidet sitt, faktisk i snitt 4,5 timer hver dag! Det er her kvinner blir slått og barn blir misbrukt, og dette skjer i stor grad i det skjulte. Fra alle kanter blir man bombardert med fortlellinga om at familien skal være idyll. Dermed blir misbruk, konebanking og liknende holdt hemmelig - for ingen vil vel bringe skam over familien?

Kvinner kan aldri bli selvstendige hvis vi ikke er økonomisk selvstendige. Det betyr: En lønn å leve av, som vi også kan forsørge barna våre med. Noen tjener på kvinneundertrykkinga - på at kvinner gjør gratisarbeid, slanker seg og blir opplært til å akseptere det. Alle vi andre har stikk motsatt interesse. Det er derfor vi i Rød Ungdom er revolusjonære og ønsker å gjøre noe med det.

Det finnes to måter å se på morgendagen på: Vi kan fortsette som før med et par forbedringer. Eller vi kan tørre å snu verden på hodet, og prøve å få bukt med all undertrykking.

Likestillingssenteret i Oslo, som også jobber med mye av det samme som oss, er veldig opptatt av at det skal bli flere kvinnelige bedriftsledere. Altså flere kvinner som eier og bestemmer over arbeidstakere. I dag er det nærmest bare menn som gjør dette i Norge. Vi synes ikke kravet om kvinnelige bedriftsledere er så viktig. Vi får nemlig ikke endra så mye ved at det kommer inn flere kvinner i næringslivet. Dette fordi de som eier og de som ikke eier, har ulike interesser. Dette handler ikke om kjønn, men om eiendom: De få damene som får sjefsstillinger, vil sikkert få trygga sine økonomiske vilkår, men det vil ikke ha noen betydning for resten av oss. Sjefsdamene er avhengig av å ha ansatt både hushjelp og barnepasser, for å kombinere sjefsjobben sin med familieliv. De er avhengig av å betale en hushjelp og en barnepasser med lav kvinnelønn.

Dermed blir det ikke frigjøring, men likestilling vi oppnår med kvinnelige sjefer. Vi oppnår at kvinner får samme muligheten til å undertrykke som menn. Vi oppnår at kvinner blir sjefer med interesser i strid med alle oss andre. Vi revolusjonære tror det er mulig med en grunnleggende forandring av samfunnet. Egentlig krever dette et ganske enkelt grep, nemlig å ta eiendommen fra de rike. Det vil ikke si at vi tar hytta og båten til Røkke, men vi tar tilbake fabrikkene og kunnskapen om brystkreftgenene og gjør det til folkets kunnskap og folkets eiendom. Dette er sosialisme. Folk skal bestemme og folks behov skal være i sentrum - ikke hensynet til profitt og penger.