Rød Ungdom

Bli medlem! Ivers blogg

Rød Ungdoms Prinsipprogram

Vedtatt på Rød Ungdoms landsmøte 2008

Historia har vist at ingenting varer evig og at samfunnet er under konstant forandring og utvikling. Selv om teknologiske og økonomiske framskritt har vært viktige for hva som har skjedd, har det avgjørende alltid vært kampen mellom forskjellige strømninger. Slik er det også i dag. Rød Ungdom ønsker seg noe helt annet enn dagens samfunn. For å få til dette er man nødt til å forstå hvilke motsetninger og krefter for forandring som finnes.

Verden har aldri vært rikere enn nå

Aldri før har menneskeheten hatt sjansen til å løfte så mange opp fra undertrykkelse og nød som nå. Likevel dør mer enn 25 000 mennesker av sult hver eneste dag. Aldri før har menneskeheten hatt kunnskapene og teknologien som trengs for å stoppe klimakrisen. Likevel antas det at antallet på miljøflyktninger til å øke til over 50 millioner innen 2010. Aldri før har vi hatt en bedre mulighet til å skape et samfunn der klasse, etnisk bakgrunn eller kjønn ikke spiller noen rolle. Likevel øker forskjellene mellom fattige og rike. Til tross for at verden aldri har vært rikere enn nå, lever fortsatt to milliarder barn under FNs fattigdomsgrense.

Til og med i Norge – kåret år etter år av FN til verdens beste land å bo i – er forskjellene større enn vi liker å innrømme. En mann på Sagene på Oslos østkant lever i snitt tolv år kortere enn han ville gjort dersom han hadde bodd på Vestre Aker et par kilometer lengre vest. Blir man født som jente vil man gjennomsnittlig komme til å tjene mindre enn 2/3-deler av gjennomsnittsinntekten for menn. Samtidig som det bygges rekordmange luksushytter, finnes det over fem tusen bostedsløse i Norge. Og forskjellene bare øker. Dette er et resultat av det systemet vi kaller kapitalismen.


Hva er kapitalisme?

Kapitalismen er det økonomiske systemet som dominerer verden og Norge i dag. Dette systemet fører til at et lite mindretall får retten til å eie samfunnets viktigste ressurser. Resultatet blir at privat profitt settes framfor menneskelige behov. I en markedsøkonomi styrt av tilbud og etterspørsel, er det de med størst kjøpekraft som i størst grad får dekket sine behov. Begge disse forholdene fører at de som har lite økonomiske ressurser, har tilsvarende lite påvirkningsmakt. Derfor står tusenvis av arbeidsfolk maktesløse i møte med sjefen. Derfor står hele lokalsamfunn maktesløse når eierne bestemmer seg for å flagge ut hjørnesteinsbedriften, som går med overskudd, fordi de kan tjene enda mer penger ved å produsere i utlandet. Det at økonomien er unntatt demokratisk styring gjør at de viktigste avgjørelsene i økonomisk politikk blir overlatt til markedet, og ikke til de folkevalgte. I et kapitalistisk samfunn må stemmeseddelen bøye seg for pengeseddelen og folkestyret vike for pengestyret.

Dette skaper et klassesamfunn, der det går et sterkt skille mellom de som må selge arbeidskrafta si– arbeiderklassen – og de som tjener penger på andres arbeid – kapitalistene. Kapitalistene er bedriftseiere, storaksjonærer og aksjespekulanter som tar ut profitt av de verdiene andre har skapt. Verdiene som arbeiderne skaper går ikke bare til lønn og drift av selve bedriften, men mye går også til kapitalistenes egen lomme. Tanken om at alt må gå med profitt er ikke bare forbeholdt private bedrifter, også offentlig sektor er gjennomsyret av markedstankegang. Derfor ser vi at sykepleiere, barnehagearbeidere og andre offentlig ansatte stadig merker presset om kortsiktig lønnsomhet.

Imperialismen er en naturlig utvikling av kapitalismen på grunn av dens innebygde krav om kontinuerlig vekst. De rike landa undertrykker verdens fattige på en stadig mer brutal måte. Fattigdommen, sulten og krigene som rammer folk i sør er et direkte resultat av de rike landa og kapitalistene sin jakt på nye ressurser og markeder. De vestlige kapitalistene utbytter ikke bare arbeiderne i sitt eget land, de utbytter også de fattige landa. Rød Ungdom står på undertrykte og utbytta folk sin side i kampen mot imperialismen.

Det er noen som mener at det ikke finnes et bedre system enn det vi har i dag. Det er noen som mener at det ikke finnes et alternativ til kapitalismen. De tar feil. Det er mulig å skape et samfunn der menneskers behov, og ikke behovet for profitt står i fokus. Det hele er en ganske enkel idé. Vi kaller det sosialistisk folkestyre.


Sosialistisk folkestyre

For oss er sosialisme veien videre mot et mer demokratisk samfunn. I dag styrer internasjonale selskaper hverdagen til millioner av mennesker, uten at dem det angår har noe de skulle ha sagt. Dette ville aldri skjedd hvis de det går ut over hadde fått bestemme, hvis økonomien hadde vært demokratisk styrt. Demokratisk kontroll over økonomien er avhengig av at arbeiderklassen eier produksjonsmidlene. Det er valget om et lite mindretall skal få ta de viktigste avgjørelsene i samfunnet, eller om det skal være opp til flertallet. Det er valget mellom kapitalisme og sosialisme.


Kreftene for forandring

For å forandre noe er det viktig å se på hvordan dette skal gjøres. Siden vi jobber for et mer demokratisk samfunn vil det være unaturlig om noen få skal sitte rundt tegnebordet og finne ut av hvordan et sosialistisk samfunn skal fungere. Men en ting er vi nødt til å være fullstendig klare på. Det er hvem som skal stå i spissen for denne forandringa. Nemlig arbeiderklassen.

Den organiserte arbeiderklassen er den viktigste kraften for forandring i samfunnet. Det er den norske arbeiderbevegelsen som har kjempet fram velferdsstaten og viktige sosiale reformer. Men samtidig har toppsjiktet i LO og AP inngått et klassekompromiss. Kompromisset mellom toppsjiktet i fagbevegelsen, arbeidsgiverne og staten har gitt oss sosialdemokratiet. Sosialdemokratiet kan aldri føre til sosialisme fordi det innebærer et kompromiss mellom arbeid og kapital som ikke utfordrer kjerna i kapitalismen. Sosialdemokratiet har gått fra å bygge opp en velferdsstat til å rydde veien for nyliberalismen de siste 30 åra, noe som har ført til privatisering og konkurranseutsetting.

Derfor er det viktigere enn noensinne at en forandring skjer, men utfordringene er mange. Den største utfordringen er å få en organisert arbeiderklasse som aktivt jobber for sosialisme, men dette er også det mest nødvendige. Nettopp fordi at sosialismen må bygge på at arbeiderne gjennom organisering for egne interesser både tar makta i samfunnet, og gjør seg selv i stand til å styre det.


Sosialisme nedenfra

Så godt som alle de tidligere forsøkene på sosialisme kan beskrives som sosialisme ovenfra. I forrige århundre har vi sett forsøk på sosialisme blant annet i Sovjet og Kina. Men på tross av at de var sosialistiske i navnet, var de ikke dette i praksis. I stedet for at arbeiderbevegelsen hadde en sentral rolle i utforminga av samfunnet var det et lite sjikt av partitopper og andre ledende personer som vedtok på vegne av arbeiderklassen hva som var sosialisme. Et samfunn med skjev maktfordeling, enten det er fabrikkeiere eller statlige byråkrater som har mer makt enn resten, vil derfor aldri være demokratisk, og heller aldri sosialistisk.

Rød Ungdom vil kjempe for en sosialisme nedenfra. Vi tror at man bare kan skape en virkelig sosialisme dersom det er dette flertallet av folket faktisk vil. Sosialisme kan ikke skapes på vegne av noen, den må kjempes fram av de som selv har noe å vinne på det. Det er med andre ord ikke bare Rød Ungdom alene som skal lage revolusjon i Norge, men vi må gjøre det sammen med arbeiderbevegelse og andre organiserte grupper som har objektiv interesse av et annet samfunn. Vår oppgave er å vise at et sosialistisk folkestyre er et alternativ verdt å kjempe for.


Sosialisme er mer frihet

Sosialismen skal være et samfunn for individene, der folk i mye større grad vil ha kontroll både over samfunnet og over sine egne liv. Vi vil ha et samfunn der folk styrer økonomien og ikke omvendt. For eksempel vil kortere arbeidsdag gjøre at man får mer fritid, og dermed større frihet. Vi vil ikke tvinges til å måtte velge mellom likhet og frihet, fordi vi mener at disse er avhengige av hverandre. Mange individuelle problemer løses best ved kollektive løsninger. Eksempler på dette er barnehager, bibliotek og offentlig pensjon, som alle er velferdsordninger som gir større frihet.

Vi er ikke for et samfunn der alle er like, men derimot vil vi ha et samfunn der alle har like muligheter. Sosialisme betyr frihet for enkeltmennesket, ikke for enkelte mennesker.


Fundamental feminisme

Et virkelig folkestyre forutsetter at hele befolkningen kan delta, noe som ikke kan realiseres uten kamp for kvinnefrigjøring. Vårt feministiske utgangspunkt er mest mulig frihet for alle, uavhengig av kjønn. I dag stilles det svært ulike forventninger til menns og kvinners rolle, og i samfunnets hierarki stilles mannen over kvinnen når det kommer til makt og økonomi, men også sosialt og kulturelt. Kjønnsskillene har innvirkning på alle og er dermed blant de viktigste hindrene for individenes frihet i dag.

Historien har lært oss at alt forandrer seg og ingenting er statisk, verken samfunnsstrukturer eller kultur. Dette gjelder også oppfatningen av og innholdet i begrepet "mann" og "kvinne". Derfor er det også mulig med endring. Våre muligheter skal ikke begrenses av hvilket kjønn vi har.

Den feministiske kampen foregår på to nivåer, det strukturelle og det kulturelle. Den strukturelle kampen handler om at strukturene i samfunnet undertrykker kvinner. Hele kapitalismens økonomiske grunnlag hviler på kvinners skuldre, ved gratis arbeid i hjemmet og ellers i samfunnet, i tillegg til lavere lønn enn menn i arbeidslivet.

Kapitalismen tjener på kvinneundertrykking og er derfor uforenlig med kvinnefrigjøring. Kampen for kvinnefrigjøring er derfor også en kamp mot kapitalismen. Den kulturelle kampen handler om å bryte med trange normer og idealer som forteller hvordan vi skal være og hvordan vi skal leve livene våre. Feminisme handler om å ta identiteten vår tilbake fra reklameindustriens ideal, og ikke la kapitalistene tjene på skjønnhetspress og jenters dårlige selvtillit. Likestilling mellom kjønnene er derfor ikke nok, det er også en kamp om kvinnefrigjøring.

Man kan ikke endre disse strukturene alene. Vi trenger kollektiv kamp for å muliggjøre frihet for hver enkelt. Fordi det feministiske prosjektet handler om å bryte ned det hierarkiske forholdet mellom menn og kvinner, og å bryte med kjønnsnormer som gjelder for begge kjønn, angår ikke feminisme kun jenter. Det er nødvendig at gutter også er med på det feministiske prosjektet, dersom vi skal ha mulighet til å oppnå reell kvinnefrigjøring.


Reform eller revolusjon?

Rød Ungdom jobber alltid for reformer som bedrer folks levekår. Gratis læremidler, lovfesta rett til fritidsklubber og kriminalisering av horekunder er eksempler på dette. Men reformer alene kan ikke føre til et sosialistisk folkestyre. Rød Ungdom mener at selv om forholda under kapitalismen kan forbedres gjennom reformer, kan ikke systemet endres grunnleggende på denne måten.

Et av de viktigste redskapene kapitaleierne har for å beholde kontrollen over økonomien, er statsapparatet. Den private eiendomsretten gjelder også retten til å eie arbeidsplasser, og på den måten lovfestes retten til økonomisk utbytting av arbeidere. Gjennom ordninger som tvungen lønnsnemd hindres forsøk på å utfordre kapitaleiernes makt over økonomien. I ytterste konsekvens kan politiet kobles inn, og kapitaleierne kan på den måten bruke statens eksklusive rett til å utøve vold til egen fordel. Dette er et demokratisk problem, ettersom staten beskytter interessene til et lite mindretall på bekostning av flertallet. Dermed vil det være umulig å innføre reformer som endrer på utbyttingsforholdet, uansett hvor stort flertall det er på Stortinget.

Derfor trengs det en revolusjon for å skape et sosialistisk folkestyre. En sosialistisk revolusjon vil innebære en radikal endring av maktforholdene i samfunnet, der flertallet av befolkningen vil ta fra kapitaleierne makten over de viktigste bedriftene og institusjonene og på den måten får kontroll over statsapparat og økonomi. Samfunnets sentrale ressurser vil dermed gå fra å være eid privat, til å komme under demokratisk kontroll. Rød Ungdom ønsker en fredelig overgang til et sosialistisk samfunn, der det folkelige presset er så massivt at kapitalistene ikke har annet valg enn å gi fra seg kontrollen over eiendommer og statsapparat.

Ikke alle heier på sosialismen. Mens kapitalistiske samfunn tjener det rike mindretallet, kapitalistene, sine interesser vil et sosialistisk samfunn tjene det store flertallet av arbeidsfolk sine interesser. Det betyr ikke at de rike skal undertrykkes, de skal bare miste makt og privilegiene de har under kapitalismen, som vanlige folk ikke har. Alle er velkomne, men ingen er VIP-gjester i et sosialistisk samfunn.


Mulighetssamfunnet

Rød Ungdom tror ikke på myten om at historia har en endestasjon, uavhengig av hva det står på stasjonsskiltet. Vi jobber med kommunisme som mål, men selv et klasseløst samfunn vil kunne inneholde kvinneundertrykking, rasisme og sløsing av naturressurser. Det essensielle er at det ikke finnes noen annen samfunnsform som vil gi en bedre forutsetning for å stoppe akkurat dette. De som styrer samfunnet vi ønsker oss vil ikke tjene på at damer gjør gratis husarbeid og kjøper silikonpupper. De vil ikke tjene på at folk som er mørke i huden gjør tyngre jobber for lavere lønn, og de vil ikke tjene på at man bruker dyrebare naturressurser på å produsere mest mulig ubrukelige dingser. Fordi da vil damer, mørkhuda og alle som har fordeler av et bærekraftig samfunn være de som styrer. En reell etablering av disse enorme mulighetene gjør et klasseløst samfunn virkelig verdt å kjempe for.

Det er med disse prinsippene som grunnlag Rød Ungdom vil jobbe for å skape et klasseløst samfunn, kommunisme. Vi mener det er mulig, og ikke minst helt nødvendig, å skape en verden uten økonomisk undertrykkelse. Et samfunn hvor menneskers behov settes først, uavhengig om det gir profitt eller ikke.


Bli med i Rød Ungdom!

Rød Ungdom er ikke som andre ungdomsorganisasjoner. Å være med i Rød Ungdom handler ikke om å sitte på lange møter med politikerne for å få dem på bedre tanker, men om å organisere folk flest nedenfra i kamp for et sosialistisk folkestyre. Elevkamp, feminisme, fagforeningsarbeid, antirasisme og miljøkamp er eksempler på praktisk arbeid der Rød Ungdom gjør en forskjell i dag. Der andre ungdomsorganisasjoner er systemkritiske er Rød Ungdom systemoverskridende. Rød Ungdom er en organisasjon for folk som vil forandre verden her og nå.

Det er mange som tror det ikke nytter å engasjere seg for å forandre verden. Men verden forandrer seg hele tiden. For mindre enn to tiår siden var FrP ennå bare et lilleputtparti og USA og Osama bin Laden fortsatt bestevenner. På bare tjue år har verden forandret seg drastisk. Og det er ingenting som tyder på at den ikke kommer til å forandre seg like mye de neste tjue årene også. Spørsmålet er ikke om det går an å forandre verden, men om hvem som bør forandre den. Og dersom du ikke vil overlate framtiden til Verdensbanken, Siv Jensen og Rema-Reitan bør du bli med i Rød Ungdom og kaste deg inn i kampen for et sosialistisk folkestyre.